Farlig feminin

Jeg har mange søsken, deriblant tre vakre søstre. Hvis jeg beskriver dem på denne måten: De er veldig feminine. Hva ser du for deg?

Vi er alle et produkt av samfunnet vi lever i, du også. Jeg er også det: et produkt av verdigrunnlaget som ligger dypt begravet og flettet inn i grunnmuren til vårt samfunn. Jeg kan fortelle meg selv så mye jeg vil at jeg ikke er en del av dette gammelmodige verdisynet, at jeg er klokere enn som så, men det er en løgn. Det er en løgn jeg overbeviser meg selv om at jeg tror på, for at jeg skal kunne leve med en viss selvrespekt.

Sannheten er at at når noen blir beskrevet som feminin tenker jeg, og mest sannsynlig du også, aller først på noen spesifikke fysiske trekk. Jeg tenker på runde former, pupper, rompe, et mykt og litt vuggende ganglag. Kanskje det også skal være litt langt hår, på hodet vel å merke.
Alt denne kunne forsåvidt vært greit nok dersom det ikke var for det faktum at det sjelden er den ekte, vanlige kroppen jeg tenker på. Den feminine kroppen er nesten aldri den med de lange puppene eller de bitte små puppene med store brystknopper. Det er fordi den feminine kroppen er ung. Den feminine kroppen har ikke fått barn, og har ikke vært syk. Den feminine kroppen viser ikke tegn på alderdom, levd liv og visdom.

Det er ikke så ofte jeg er hos frisøren, men sist jeg var innom opplyste de om at det akkurat nå var litt billigere botoxbehandling sammen med hårklippen dersom jeg var interessert i det. Da håret var blitt kortere gikk jeg en runde på kjøpesenteret, stoppet et tilfeldig sted med mange mennesker og så etter kvinner med grått hår. 0% treff. Derimot så jeg bleket hår, rosa hår, mørkebrunt hår, svart hår. Ny skanning av området for å se etter menn med grått hår: det var i det hele tatt få menn som så ut som de var over 35 år, men samtlige mer eller mindre grå.


 

Vi har lett for å tenke litt ned på fremmede kulturer der det feminine dekkes til. Der man tilsynelatende er så redd for den kraften kvinnen utstråler, at hun rett og slett må skjules under heldekkende klesplagg. På den måten går vi med hevet hode her i Europa, mens vi tenker at vi er seksuelt frigjort. Vi skjuler oss ikke, vi kan om så gå omkring naken. Vi omfavner det feminine. Men det er en løgn, og alle vet det selv om ingen sier det.
Det er bare ungdom som kan gå uten klær offentlig. Vi farger de grå hårene våre fordi det ikke er offentlig akseptert å bli eldre. Vi fjerner rynker, og putter de lange eller små puppene inn i en BH som holder dem på plass i en litt rundere og fastere form. De med litt bedre råd kjøper seg ny kropp. En kropp de kan vise frem uten å skamme seg. 
Vi har glemt hva det er å være feminin. Jeg, og mest sannsynlig du også, har vokst opp i et samfunn som hyller kvinnens femininitet som noe som kun er knyttet til ungdommens ekstremt potente, seksuelle kraft. Jeg, og mest sannsynlig du også, er livredd for å bli gammel fordi min femininitet ikke lenger har noen plass i samfunnet når jeg er ferdig med å være seksualpartner og mor. Vi tviholder på barna våre og nekter og slippe, selv etter at de er voksne fordi vi er redde. Jeg, og mest sannsynlig du også, har dypt inne i meg en grusom visshet jeg fikk som gave fra samfunnet jeg ble født inn i: vissheten om at i det øyeblikket mannen ikke trenger min seksualitet og barna ikke trenger min omsorg, har jeg ikke lenger noen verdi for samfunnet.

Men det er også en løgn, og alle vet det selv om ingen sier det.

For noen uker siden hadde vi politisk debatt rundt kjøkkenbordet. Hvem burde bestemme i et land for å få frem de mest mulig optimale løsningene. Hvordan måtte politikken vært bygd opp  for at den skulle fremme maksimal fungering, langsiktighet og helhetlig tenking, men uten å bli korrupt.
For meg var løsningen morsom og enkel, om enn litt provoserende. Her er mitt forslag (...og på forhånd beklager jeg generaliseringen):

1. Ingen menn på toppen. Vi ser gjennom menneskets historie hvordan menn på toppen gjerne har et enormt behov for å gjøre seg bemerket i verden og i historien. Det ender veldig ofte i kriger. Kanskje det er mannens frykt for døden som viser seg på denne måten. 

2. Ingen menstruerende kvinner på toppen. Kraften i en stabil syklus kan brukes til enormt mye konstruktivt, men alvorlig talt... Alt i meg av sunn fornuft skriker at ingen som er så til de grader styrt av skiftende hormonsvingninger bør sitte sammen med en tilsvarende gruppe overambisiøse menn og bestemme hva som er best for oss alle.

3. På toppen i regjeringen skal det sitte et godt, stort utvalg bestemødre, eller eldre kvinner. I likhet med de politikerne vi har nå trenger ikke disse gamle kvinnene å kunne så mye om det de holder på med. I motsetning til de politikerne vi har nå sitter disse kvinnene, i kraft av seg selv, på en lang og omfattende livserfaring. De kommer ikke til å ha så stor gjennomføringskraft, for de er gamle og det er ikke lenger så viktig for dem at ting skjer fort. Mange av dem har tidligere jobbet med eldre, syke, barn og ungdom. De har vært lærere og pleiere. Mange har stelt med døende og døde mennesker. De er en unik og utømmelig kilde til det som er selve livets visdom. De er det sterke, moralske kompasset som enhver beslutning skal styres etter. De er det varme, pulserende hjertet i samfunnet.

4. Denne regjeringsformen er 100% avhengig av ekstremt potente departementer. I disse departementene sitter det middelaldrende menn. De har massivt med livserfaring, realistiske tanker om optimal gjennomføring av prosjekter, godt overblikk og gode lederegenskaper. De er de visdomsfulle, klare hodene som kan legge planer, motivere de unge og se til at alle prosjekter blir tilfredsstillende gjennomført. De har jobbet med hendene og løftet tungt, de har planlagt, organisert og gjennomført. Mange har vært filosofer, ingeniører, tømrere og byggningsarbeidere. De vet også dypt i sitt hjerte når og på hvilken måte det er riktig å slåss. Det er de eldre kvinnene som bestemmer, og mannens oppgave er ikke lenger å hevde seg som den største. De er de uunnværlige beskytterne av samfunnets hjerte.


 

Jeg har mange søsken, deriblant tre vakre søstre. De er veldig feminine, det er jeg også. Jeg ønsker meg debatt. Hva er kvinnens verdi? Hva er mannens verdi? For jeg kan forsikre deg om at selv om denne teksten handler om det feminine ser jeg mannens verdi som noe som langt overgår hans rolle i dagens samfunn. Provoser meg, lær meg noe nytt! Våg å se at det feminine er noe langt mer enn det ungdommelig seksuelle, og det maskuline er langt mer enn dyktige ledere som er sultne på tilfredsstillelse. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Sjokoladeheksa

Sjokoladeheksa

37, Enebakk

Jeg studerer biopati på tredje året på Tunsberg medisinske skole. Jeg er sjaman, utdannet lærer og mamma til tre. Jeg er opptatt av helse, biologi, økologi, tegning og moro. Jeg har over noen år nå fått en forståelse av at det er en livsprosess å takle livet, og det er en oppgave jeg tar fatt på med den største glede og begeistring. Følg meg på instagram: renatehaug Vi snakkes!

Kategorier

Arkiv

hits