Det heksa elsker å gjøre!

Det føles som om det er 63 år siden jeg blogget sist. Det er ikke 63 år siden, for sannheten er at jeg publiserte noe forrige måned på en annen blogg. Det var en artikkel om meditasjon som jeg publiserte på hjemmesiden min. Men, det er ikke det jeg mener. Jeg snakker om heksa som blogger.

Da jeg ble syk og utbrent i 2010 skrev jeg masse her, jeg skrev så ofte jeg kunne fordi denne bloggen på et tidspunkt var det eneste stedet jeg hadde hvor jeg kunne dele tankene mine. Jeg orket som oftest ikke snakke så mye med andre. Denne bloggen var ekstremt viktig for meg. Så kom det et tidspunkt da den ble enda viktigere, det var da jeg opplevde å bli mistrodd, snakket nedsettende til og til sist direkte trakassert av de navansatte som hadde ansvaret for min sak. Da jeg ikke hadde noen støtte i noe system, da ble denne bloggen min måte å fortelle historien min på. Det endte med at alt løste seg, først fordi en leser brydde seg så mye at hun hjalp meg med å skrive klagebrev, og deretter fordi bloggen min skapte så mye bry for NAV at de ble nødt til å få saken ut av verden. Det var en administrerende NAV-direktør for NAV Akershus som først spurte pent om jeg kunne tenke meg å slette blogginnlegget Kjære NAV, eller i det minste slette noen av kommentarene. Og da jeg sa at jeg i grunnen ikke kunne tenke meg noen av delene, fikk jeg et par dager senere et brev om at saken min nå kunne løses ettersom de hadde tatt stilling til noe ny informasjon som var fremkommet.

Alt dette hendte i 2013. Da året 2013 var over, orket jeg ikke tanken på å åpne denne bloggen noe mer. I tillegg til at den på en måte hadde vært en av mine beste venner i mange år, var den nå også blitt selve symbolet på alt som hadde gått galt i livet mitt. Jeg gjorde et par halvhjertede forsøk på å skrive mer, men hele bloggen gjorde meg litt uvel.

Lenge tenkte jeg at jeg var helt frisk igjen. Det har jeg selvfølgelig ikke vært, og det er jeg nok fortsatt ikke. Ikke helt. Men, jeg tør påstå at jeg i dag er ved veldig god helse, kanskje til og med ved bedre helse enn mange andre. Veien til helse, både fysisk og mental, har vært overordentlig lang og jeg mistenker at det er en vei det tar en livstid å følge. Verken mer eller mindre.
Så er det nå en gang sånn at dersom jeg skal ha en god mental helse, trenger jeg å gjøre de tingene som jeg elsker å gjøre ganske ofte. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg må elske alt jeg gjør hele tiden, men litt hver dag må jeg elske det jeg gjør, og en av de tingene jeg elsker å gjøre er å skrive.

Så kjære alle gamle og nye lesere: Velkommen tilbake til Sjokoladeheksas blogg! Jeg er ikke lenger redd for bloggen min, snarere tvert i mot, jeg har akkurat kommet på at jeg elsker den.



 



 

4 kommentarer

Mari

08.05.2017 kl.12:31

Jeg gleder meg til videre lesing <3

Sjokoladeheksa

08.05.2017 kl.12:55

Mari: Takk! ...og jeg gleder meg til videre skriving :D

rolf sverre

09.05.2017 kl.02:16

du må gjøre

hver dag

noe

nei

du kan la være

Sjokoladeheksa

09.05.2017 kl.05:55

rolf sverre: hahaha! Ja da, noen dager går det jo an å elske og slappe av :D

Skriv en ny kommentar

Sjokoladeheksa

Sjokoladeheksa

37, Enebakk

Jeg er sjaman, utdannet lærer og mamma til tre små troll. Jeg er opptatt av helse, biologi, økologi, tegning og moro. Jeg har over noen år nå fått en forståelse av at det er en livsprosess å takle livet, og det er en oppgave jeg tar fatt på med den største glede og begeistring. Vi snakkes!

Kategorier

Arkiv

hits