Sjokoladeheksa

Heksa har vært på kurs i helga, og min tekniske begavelse var rett og slett ikke stor nok til å få lagt ut gårsdagens blogginnlegg via mobiltelefon. Så, her kommer det:

I dag trodde jeg at jeg skulle skrive en tekst om noe spennende jeg hadde lært eller hvor takknemlig jeg er for at jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker etter at jeg begynte utdannelsen min som Rainbow Reiki mester. Men nå når dagen omsider er avsluttet, er det noe helt annet jeg har lyst til å skrive om. Jeg var så utrolig heldig at jeg, sammen med alle de andre deltagerne på kurset, fikk være med på en helt spesiell, fantastisk flott intimkonsert etter middag. Vi fikk høre Dakini (tro om det er sånn det skrives...?), en utrolig vakker, smilene, ung kvinne synge. Hun satt alene på scenen med en gitar, og sangen kom rett fra hjertet, smøg seg stille rundt i rommet og ga alle gåsehud før den danset inn i hjertet mitt også. Jeg begynte å gråte, det var bare så utrolig nært, ærlig og vakkert.
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk oppleve denne konserten. Jeg er i det hele tatt takknemlig for all den vakre musikken som finnes, og for dens evne til å berøre meg.