Om å få satt ting i perspektiv og få et lite spark bak, på en og samme dag

I dag har jeg vært hos legen. Jeg er bekymret fordi jeg fortsatt kan bli så sliten at kroppen slutter å virke, og vil at legen skal mene noe om det. Kanskje det er ting som må undersøkes? Jeg vet ikke, jeg er jo ikke lege. På venteværelset sitter det en stor innvandrerkvinne. Hun spør hvor tolken er, og får beskjed om at det ikke kommer noen i dag. Hun smiler oppgitt og setter seg ned.
Når timen min er ferdig sitter hun der fortsatt. Jeg har fått beskjed om at jeg må faste i 24 timer og ta 100 blodprøver. Da jeg spurte legen om hvor lenge jeg måtte regne med å få disse nedturene med total energiløshet, svarte hun at det kan godt hende det aldri blir bedre. Det er litt synd på meg, og jeg er fortsatt bekymret.
Jeg setter meg ned og ammer den nyeste arvingen, Han er 6 mnd i dag. Kvinnen ved siden av meg kikker på oss.
"Hvor gammel?" spør hun på haltende norsk. Jeg svarer, og hun forteller at hun har 5 barn. "Jeg kan ikke sånn" sier hun, og peker på brystene mine. "Det er ikke bra. Jeg har HIV". Etter mye frem og tilbake, med miming og dårlig norsk, forstår jeg at hun er alene i Norge med barna. Hun kjenner ingen, hun forstår lite og hun er syk. "Men Allah forstår alt jeg sier", sier hun alvorlig. Hun spør om hun får holde minstegutten, og han sitter fornøyd på fanget hennes mens jeg tar på meg skoene. Når jeg tar ham for å gå, sier hun "Mor du bra", og vinker til meg. Jeg aner ikke hva det betyr...kanskje "ha det bra", "du er en bra mor" eller bare at det er bra at jeg er mor...? "Takk det samme" tar jeg sjansen på å svare, før jeg går.

Jeg syntes ikke like synd på meg selv da jeg satte meg i bilen. Det er mange som forstår hva jeg sier, og det er i grunnen en velsignelse.

Fra legekontoret dro jeg for å bytte et par sko. Det var en reklamasjon. En hard kant stakk ut inne i den ene skoen, og 8 åringen klarte ikke gå med dem. Butikkmedarbeideren gjør det klart at her kunne ingenting byttes uten kvitering. Damen forklarte at leverandøren bare kom til å gi dem en ny sko til innkjøpspris.De kunne ikke ta tilbake en 900 kroners sko, og bare få tilbake en til innkjøpsprisen. Jeg gjorde henne oppmerksom på at skoen jeg hadde kjøpt også var kjøpt til innkjøpspris fra leverandøren, men det hjalp ikke.
Jeg ga opp, og dro til en annen skobutikk. Der møtte jeg en butikkmedarbeider med russisk aksent. Hun lyttet til problemet, kikket på skoen, tok den med seg ut på bakrommet og fikset den. "Du må bare slå den med en stor hammer", sa hun. "Gummi", la hun forklarende til.

Sånn er det tydligvis å vokse opp i Norge. Vi trenger ikke fikse noe, for vi kan kjøpe ny. Vi trenger ikke være hjelsomme, for vi trenger ikke hjelp selv. Jeg vasker håret mitt med natron for å være miljøvennlig, men leverer tilbake en sko, som bare trengte et par hammerslag. Når man stort sett får livet servert på sølvfat, er det lettere å være negativ og kravstor enn løsningsorientert.

Da jeg komm hjem lå det en oppfordring fra fornuftige og over gjennomsnitt intelligente lammelåret på bloggen min, om å slutte å tulle. Ja, nå skal jeg slutte å tulle. Hvis den største bekymringen min er at jeg kanskje må spise deilig helsesjokolade resten av livet, da har jeg det i grunnen OK.

På en skala fra -2 til 5, hvor løsningsorientert er du?

 

9 kommentarer

Katrine

15.11.2012 kl.22:02

SÅ fint å lese bloggen din igjen. Jeg er løsningsorintert, veldig, nesten litt vel mye noen ganger. :) Det er godt å kjenne på perspektiver, det gjør en takknemlig og jeg tror takknemlighet er veien å gå for å få et godt liv.. Erfarer det i hvertfall slik selv

elisa

15.11.2012 kl.22:11

Fantastisk bra, vennen min <3

Sjokoladeheksa

15.11.2012 kl.22:35

Katrine: Ja, jeg tror takknemlighet fører til kjærlighet. Det er hyggelig å skrive litt igjen :)

elisa

15.11.2012 kl.23:34

Det må være erfaringer som gjør oss løsningsorientert. Jeg føler selv at det å ha mange barn, har gjort meg løsningsorientert. Det at jeg har vært heldig å få hjelpe til i Bolivia har nok også gjort meg løsningsorientert. Jeg er takknemlig for alle barna jeg har fått lov å hjelpe fram til voksenlivet... Ja takknemlighet fører nok til kjærlighet, som igjen gjør oss løsningsorientert...

My

16.11.2012 kl.12:13

Du vennen min! Det er veldig fint at du skriver igjen, for du får meg til å tenke :) Som regel er jeg helt enig med deg, men i dag er jeg litt uenig... Du er i utgangspunktet løsningsorientert. Det er bare det at når man er sliten eller har vondt, kjennes det tungt å gjøre lure ting. Jeg er også sliten, og det har jeg vært lenge. Og jeg har funnet ut at det er tre ting som hjelper: innse at du er sliten, og at det er greit. Gi deg selv litt rom til å hvile og feile. Og finn minst en ting å le av hver dag.

Det vil alltid være noen som har det verre enn oss, og noen ganger er det lurt å huske. Men jeg tror det lureste er å være litt raus med seg selv - da er det mer rom til å være raus med andre :) Klem til deg!

elisa

16.11.2012 kl.22:26

Godt sagt, My, viktig å ta vare på seg selv <3

Stine

17.11.2012 kl.22:46

Hei!

Kom innom her via en link på facebook.

Da jeg gikk på barneskolen - var jeg med i teatergruppen du var med å lede og jeg husker deg så godt, selv om det begynner å bli ganske mange år siden! Så glad og inspirerende - husker jeg ønsket jeg var deg! =)

Misforstå meg rett, men er så " godt " å lese at andre kan føle som du , når enn selv også avogtil føler på å ikke ha energi , ikke strekke til i en hektisk hverdagen hvor man skal fylle så mange rolle på en og samme dag - rett og slett fordi man ikke har krefter!

Så takk for at du deler . og håper legen finner ut hva det er!

God bedring!

Stine

Sjokoladeheksa

17.11.2012 kl.22:50

My: Du er fantastisk. Takk for at du leser og kommenterer :) Jeg skal i allefall gå aktivt inn for å le hver dag, det er lett å glemme...

Sjokoladeheksa

17.11.2012 kl.22:59

Stine: Så morsomt! Det er ikke så lenge siden jeg tenkte på den teatergruppa. Jeg har sittet og lurt på om jeg skulle gjenta suksessen... Takk for den hyggelige kommentaren :)

Skriv en ny kommentar

Sjokoladeheksa

Sjokoladeheksa

37, Enebakk

Jeg studerer biopati på tredje året på Tunsberg medisinske skole. Jeg er sjaman, utdannet lærer og mamma til tre. Jeg er opptatt av helse, biologi, økologi, tegning og moro. Jeg har over noen år nå fått en forståelse av at det er en livsprosess å takle livet, og det er en oppgave jeg tar fatt på med den største glede og begeistring. Følg meg på instagram: renatehaug Vi snakkes!

Kategorier

Arkiv

hits