Kraftmat (ogs er jeg bare s sinnssykt glad i kjttboller...)

Jeg utdanner meg til biopat. Biopati (biologisk medisin) er et helhetlig behandlingssystem innen naturterapi, som fletter sammen den tradisjonelle naturmedisinen og vestlig moderne medisinsk forskning.  Det siste halve ret har jeg vrt p streng diett fordi jeg har satt meg selv p en biopatisk kur med immunmidler og urtemedisin. Mlet er blant annet se lavere infeksjonsverdier i blodet, bedre kvaliteten p blodcellene mine, bli kvitt candida og muligens ogs en borreliainfeksjon. Ikke smtterier. I et par uker n har gamle symptomer p utbrenthet og hjernetke kommet tilbake, og frst for to dager siden gikk det opp for meg at dette selvflgelig har med kuren min gjre. Gamle infeksjoner lokkes frem, for at immunforsvaret endelig skal kunne ta kverken p dem.

Da er det bare en ting gjre: trstespising av kjttboller og quinoa trukket i kraft (fra kologisk kalv) med masse deilig krydder.  Det er s enkelt, og her kommer en slags oppskrift.

 

Koke kraft

Jeg kjper kologiske kraftbein, og gjr det s enkelt som mulig.
Ett bein i gryte full av vann blir satt p kok p morgenen. S lar jeg dette st smkoke hele dagen. Her kan man selvflgelig putte i lk, hvitlk, laubr eller annet krydder, men det gjr som oftest ikke jeg. Jeg pleier krydre nr jeg lager maten.

Dersom det blir mye skum i gryta underveis, fjerner jeg dette.

P kvelden kjler jeg ned kraften. Jeg beholder ofte ca en liter til lage middag av i gryta, og fryser ned resten.

P bildet koker jeg kraftbein sammen med masse skrell og skall fra ulike grnnsaker.

 

Quinoa i kalvekraft

Dette er i min mening helt fantastisk godt, og kan i grunnen brukes nesten som et eget lite mltid.
Frst og fremst: jeg koker ikke opp kraft nr jeg vil ha quinoa! Jeg koker kraft nr jeg har tid. S fisker jeg den ut fra fryseren og tiner i en gryte nr jeg vil lage noe godt.

Jeg tilsetter kraften store mengder spisskummen, gurkemeie, timian, salt og pepper

Deretter koker jeg opp quinoaen i kraften, etter anvisningen p pakken,

 

Kjttboller

En pakke kologisk kjttdeig (ca 400g - 500g) knas (eller rres med skje for dere som ikke liker gris) sammen med 

2 egg
1 dl hirseflak eller havregryn
3 fedd hvitlk
1 ts himalaya- eller havsalt
1 ts Spisskummen
pepper
revet muskat

Form som sm boller (med hender eller skjeer) og stek p middels varme til kjttbollene er gjennomstekt. Husk: sm kjttboller blir raskere ferdig.

 

Bananmuffins, nr du trenger en liten belnning

I helgen har jeg holdt seminar i Rainbow Reiki 1.grad. Akkurat dette er noe av det morsomste og mest givende jeg gjr. I dag er det mandag, og dagen etter seminarhelg har jeg alltid fri. Jeg setter av dagen til hente meg inn igjen, og ikke minst: kose meg og belnne meg selv for  vel utfrt seminar. Nr vi har jobbet hardt mot et prosjekt, er det alltid viktig at vi gir oss selv en velfortjent klapp p skulderen til slutt, uansett hvordan det gikk. Evaluere skal jeg gjre i morgen.

Jeg lager bananmuffins, kryper opp i sofaen med yndlingsserien min, og koser meg.
Jeg nsker dere alle en strlende mandag.

Test ut denne enkle, gode oppskriften, og gi meg en tilbakemelding p hva du synes.

 

Bananmuffins p en vanlig mandag 
(ca 12 muffins)

4 - 5 modne bananer

4 egg

1 dl glutenfri kologisk melblanding

1 dl hirseflak

0,5 dl kokosmelk

1/4 ts salt

1/4 ts bakepulver

Valntter eller noe annet godt til drysse p toppen

(litt stevia eller koksblomstsukker hvis du liker det litt stere)

 

Kjr alle ingrediensene i en blender (eller bruk stavmikser eller kjkkenmaskin). Hell over i muffinsformer, dryss litt ntter p toppen og stek i ca 25 min p 180 grader. 

   
Mens muffinsen steker, kan du gi deg selv en klapp p skulderen, si at at har gjort en god jobb i dag.

Nyt med god samvittighet!
 

Flg meg p instagram: renatehaug

Bde godt og sunt plegg (obs! innlegget inneholder sjokolade)

Da jeg hadde hentet 5-ringen i barnehagen i dag, mtte jeg en annen mor p parkeringsplassen. Hun smilte og sa noe snt som: "Har du det bra? Du ser s strlende ut om dagen". Min frste impuls var svare at "alle smiler vel nr de er ute", men s mtte jeg stoppe opp og tenke. Jeg har det faktisk veldig bra om dagen. Det er lenge siden sist jeg hadde en skikkelig drlig dag, og det er skikkelig lenge siden jeg hadde mer enn tre drlige dager etter hverandre. N er det hst, og fr frste gang p lenge er jeg ikke redd for bli sliten og utmattet p vinteren. 

Hva gjorde jeg for bli bedre? Jeg gjorde mange ting, men n er det engang mat som er lidenskapen min. Min teori er at mye gy kan skje hvis du, en matvare om gangen, bytter ut n ting som gjr deg sykere med n ting som gjr deg friskere.
En skikkelig utfordring for meg var plegg. Mesteparten av det jeg tenker p som plegg er raffinerte produkter, ofte med bde mye sukker og melk. Men, s gikk alts rene med kologisk peanttsmr og tahini, og jammen fant jeg ut til slutt at det beste plegget kan lages selv! 

I dag gir jeg dere alts:

 

SJOKOLADEHEKSAS MEGET GODE (og enkle) SJOKOLADEPLEGG

4 gode ss kokosfett (feks Cocosa)

4 ss kakaopulver (juster etter hvor mrkt sjokoladeplegg du nsker)

1 liten neve cashewntter

1 ss honning

evt litt stevia hvis du nsker et enda stere plegg

 

Kjr med stavmikser til sjokoladeplegget er glatt. Dette plegget blir fryktelig hardt i kjleskap, s jeg lager heller sm porsjoner om gangen, og oppbevarer det i et glass i kjkkenskapet.

Kan nytes p feks. knekkebrd, riskake eller sammen med kremflte p varme br <3

Vel bekomme!

 

Flg meg ogs p instagram: renatehaug

Muffins og valg!

I dag er den store valgdagen, og da kan jeg jo ikke annet enn skrive noe. Det er ingen hemmelighet hvilket parti jeg stemmer, og de som ikke vet kan nok med letthet gjette. Men, det er ikke det viktige. I dag har jeg ett sprsml som er spesielt dominerende: hvorfor er det s mange som ikke stemmer? Egentlig?
Jeg skrev en rask status p Facebook i dag tidlig om at jeg var p vei for stemme, og p hvilket parti. I lpet av en snau halvtime hadde jeg en liten samling kommentarer av typen " de skal ihvertfall ikke jeg stemme p" og grtende emojis. Det kom ogs etterhvert tommel opp, og stttende kommentarer.......men her er poenget:

Hadde det vrt litt kei, om s bare disse dagene, vre litt ekstra vennlig? Selv er jeg ikke noe srlig hrsr og kommentarene jeg fikk var p ingen mte stygge, men kan vi ikke bare gi tommel opp til alle som i det hele tatt stemmer? Bare for vise litt integritet? Vi stemmer jo fordi vi liker ha mulighet til demokratisk valg, og hele poenget er tross alt at vi skal kunne stemme litt ulikt. Hva om alle vi som liker demokrati prver drive valgkamp p vr egen Facebookvegg, og ikke gr i herreguuud-valgte-du-dem!!!???-undomsskolefella p andres . Hva om vi gir hverandre en tommel opp og en klapp p skulderen uansett, bare for at vi gr til valglokalene. Det er en ting jeg liker mindre enn at folk ikke stemmer det samme som meg, og det er at de ikke stemmer i det hele tatt.

Etter at du har stemt i dag, uansett parti, anbefaler jeg at du gir deg selv en klapp p skulderen, og smekker sammen noen av disse deilige, snn passe sunne muffinsene:

Lunsjmuffins
(som tar omtrent 15 min lage)

50 g smeltet smr eller kokosfett
ca 150 g siktet speltmel eller en kologisk melblanding
2 egg
1/2 ts salt
1/4 ts bakepulver
1 ss kokosblomstsukker (evt litt agave eller stevia)
evt litt vaniljefr
jordbr og/eller blbr

Bland alle ingrediensene (minus br) i en bakebolle. Rra skal ha omtrent samme konsistent som havregrt.
Ta halvparten av rra i muffinsformer. Rr frosne eller ferske blbr inni resten av rra, og putt denne ogs i muffinsformer.
Dytt et eller to jordbr (frosne gr ogs bra) ned i hver av muffinsene uten blbr.

Stek i ovnen i 10 - 12 minutter p 180 grader

Sett deg ned og nyt den fortjente muffinsen mens du tenker at en sofastemme er det samme som en halv stemme til det partiet du liker minst.

 

Flg meg ogs p instagram: renatehaug

Pai til nytelse!!

Det ble snn for meg at da jeg frst fikk kartlagt hva jeg elsker her i dette livet, s viste det seg fort at mat og matlaging er en av de tingene. Jeg er jo som dere vet litt i overkant opptatt av helse, men det er ikke noe gy. Det som er skikkelig gy, det er lage mat.

Helt i begynnelsen da jeg bestemte meg for at jeg skulle spise meg frisk, spiste jeg ogs ganske mye rart og det var ikke ndvendigvis godt. Kjkkenets motto var i all hovedsak "Dette koser vi oss ikke med, vi bare teller til tre og drikker!". Jeg er ganske sikker p at jeg sa akkurat disse ordene flere ganger, p ordentlig. I dag har jeg tenkt at jeg skal lage et nytt motto for kjkkenet mitt, det er hyst pkrevd, og det skal vre:

Her skal det nytes!

I kjkkenet skal det vre latter, deilige rvarer, kakao, kremflte, kokosmelk, vitser, historier, eksperimenter som sl feil, frukt, kjrtegn, kos og kjrlighet. 
Jeg elsker vre p kjkkenet, og det gjr barna mine ogs. Det eneste som ikke er lov i dette rommet er leke, men ellers er det fritt frem i alle skuffer og skap. Det finnes ingen hemmelig godteriskuff som de ikke m finne. 

En av mine yndlingsretter er pai. Nr du frst kan lage en god paideig, kan du putte hva som helst av deilige saker oppi. Her er oppskrift p en deilig middagspai:

 

 

 

   Fantastisk god middagspai

   Bunn:
   200 g glutenfri melblanding eller annet mel
   (for eksempel melblanding fra Holli mlle)
   1 egg
   100 g smr
    ts salt
   4-6 ss vann

 

 

 

Kna alle ingrediensene godt sammen, og tilsett nok vann til at deigen samler seg.
(Pakk deigen i plast, og legg i kjleskap i 30 minutter)
Kjevle ut deigen (om mulig) eller klem den ut i en paiform (maks 30 cm) slik at bunn og sider dekkes. Prikk med gaffel.
Stek bunnen i 10 min, 200oC. La avkjles.

Fyll:
Masse ulike grnnsaker
3 fedd hvitlk
8 egg
Hvit geitost

Grnnsakene freses lett i en panne med olje og hvitlk. Fyll paiformen.
Pisk lett sammen ca 8 egg med litt salt og pepper. Hell over grnnsakene i paiformen. Str revet ost p toppen og stek paien videre i ovnen ca 40 minutter p 200oC.

Serveres med en deilig salat ved siden av.

 

Eller fyll paibunnen med rabarbara og kologisk jordbr stet med kokosblomstsukker og litt stevia.

 

Flg meg ogs p instagram: renatehaug

Digg frokostkakao til barn (og andre sjokoladeelskere)

I over ett r n har jeg testet ut Bulletproofkaffe til frokost. Forventningene var like lave som de var feil. Det er rett og slett den beste frokosten jeg har prvet ut; jeg blir mett og jeg klarer holde meg topp konsentrert i minst 5 timer etter frokost. Ingen annen frokost har gjort det samme for meg tidligere. De siste fire mnedene har jeg laget samme type frokost til barna, men i kakaos form. Nr det fungerer s bra for meg er det ingen grunn til vre gjerrig p godsakene, og hva er vel bedre enn f kakao til frokost hver dag.

Jeg begynte med lage kakaoen man fr kjpt ferdig blandet fra Bulletproof. Jeg trengte gjre det litt lavterskel for meg selv. Den var dyr, men det var verdt det. Barna elsket kakaoen, og det viste seg at den hadde samme effekt p dem som kaffen hadde p meg. De ble mette og fornyde, og fortalte at de ogs var mindre sultne og ukonsentrerte p skolen. 
Nr jeg ikke bruker ferdigvarianten fra Bulletproof, gjr jeg det p denne mten (bde billig, sunt og ekstremt godt):

 

Sjokoladeheksas frokostkakao

Jeg varmer opp havremelk og kokosmelk. Her mler jeg rett og slett opp mengde i koppene barna skal drikke av, slik at det blir en kopp til hver. Jeg bruker 1 ss kokosmelk pr barn (nr jeg lager til meg selv bruker jeg kologisk soyamelk og mye mer kokosmelk)

Mens melken varmes opp skaver jeg opp kakaosmr (kjpes p helsekost). Omtrent 1 ss pr barn (nr jeg lager til meg selv bruker jeg 2 ss kakaosmr).

N tar jeg kakaosmret i en blender sammen med 1,5 ts kakaopulver pr barn.
Her m man prve seg litt frem slik at man finner den smaken alle liker best.

For meg personlig blir kakaoen mer enn st nok med kokosmelk i, 
men barna liker den litt stere. I denne frokostkakaoen er det derfor:
litt vaniljefr, 1 liten ts kokosblomstsukker pr barn og bittelitt stevia.

Jeg heller den varme melka i blenderen, og helt til slutt tilsetter jeg
litt over en halv spiseskje Bulletproof brain octane oil pr barn.

Hele blandingen kjres i blender i omtrent ett minutt.

Det er viktig merke seg at ikke alle blendere er laget for hndtere varmt innhold. Det kan vre direkte farlig blende kokende vske dersom lokket plutselig fyker av p grunn av det hye trykket som oppstr. Dersom du ikke har en blender som hndterer varmt innhold, kan du bruke en stavmikser.
Min erfaring er ogs at blendere av glass ikke egner seg til varm mat. De sprekker lett nederst der glasset er festet i plast.

Frokosten er servert, og barna elsker den!

BXH-tqfhXCR

 

Flg meg ogs p instagram: renatehaug
 

Godt nytt!

Etter sju r med blogg, tenker jeg det er p hy tid oppdatere layouten litt. Forandring fryder. Eller rettere sagt: forandring fryder i alle fall meg....stort sett.
Mange liker ikke forandring. Jeg husker en dag for mange r siden, Heksearvingen var ikke s gammel, og jeg tror ikke Askeladden (n 9 r) hadde begynt snakke enda. Kjleskapet vrt gikk av med pensjon, og vi mtte kjpe nytt. Da det nye kjleskapet var vel i hus og hadde ftt plass p kjkkenet, kom heksearvingen inn. Hun stirret p det store, nye mbelet med vid pne yne, og s begynte hun grte. "Jeg vil ikke ha nytt kjleskap!" hylte hun "Det er stygt, og dessuten er jeg vant til det gamle!".

Snn er vi mennesker. Vi vil helst at ting skal vre som de alltid har vrt.  Generelt sett er vi heller ikke s glad i  lre nye ting, i alle fall ikke hvis det nye kommer i kjlevannet av at noen sier at det vi vet fra fr av er feil. Da klamrer vi oss til den gamle kunnskapen vr og hyler, i alle fall inne i oss, "jeg trenger ikke slutte drikke melk, melk er bra for beinbygningen!!!!". Det hjelper ingenting at personen overfor oss forklarer at dersom melk hadde vrt bra for beinbygningen, ville ikke norske kvinner vrt de mest beinskjre i verden.
Kanskje du kjenner p det n, mens du leser. Kanskje du sitter akkurat n og tenker at det er noe forbaska tull det jeg skriver, og du skal i alle fall ikke slutte med melk. Det er helt i orden. Jeg synes, helt oppriktig, at alle og enhver (vel og merke av den voksne befolkningsdelen) m f lov bestemme selv hva de skal spise.

Ettersom jeg har vrt syk, fortsatt har krll i hormonbalansen og har flere organsvakheter, har jeg tatt avgjrelsen at jeg vil vre nye med maten. Alle trenger ikke vre like nye som meg, du trenger bare vre s nye som du vil selv. 
Og ettersom dette har vrt en blogg som tidligere har handlet mest om sykdom (ved siden av mine mer eller mindre tilfeldige tanker om livet), hper jeg at den fra n av kan vre mest en inspirasjonskilde til morsom, sunn matlaging (ved siden av mine mer eller mindre tilfeldige tanker om livet).
I min mening handler morsom og vellykket matlaging om passe p at man alltid har gode rvarer i kjleskapet. I dag har jeg tatt ut en av hver ting fra grnnsaksskuffen, og lager suppe.

 

I den anledning vil jeg her presentere dagens middag:
DET-VI-HAR-I-KJLESKAPET-SUPPE


Ta ut en av hver av det som finnes i grnnsaksskuffen. En ndvendighet for nydelig suppe er: olivenolje, lk, hvitlk og chili, s det har vi alltid.


Fres lk, hvitlk, chili og krydderurter (eller vanlig trket krydder fra skuffen) i olje. Her bruker jeg oregano, basilikum, timian og lpestikke


N lken er blank blandes resten av grnnsakene med i gryta


Fyll p med vann s det dekker grnnsakene, og litt til. Jeg liker bruke en spiseskje kologisk grnnsaksbuljong i ogs. La suppa koke til grnnsakene er passe mre.

Vel bekomme!

Flg meg gjerne p Instagram: renatehaug





 

De frste skrittene mot liv og helse

N gr juni mot slutten, eksamen er vel oversttt for denne gang (til utmerket resultat, om jeg m f si det selv) og tiden har kommet for at jeg begynner fortelle litt om hvordan jeg kom meg tilbake til helse etter mange rs sykdom og utbrenthet.

 

Det er mange i dag som er i den situasjonen jeg var i. Det er urovekkende mange som sitter eller ligger hjemme, tomme for livsenergi, og mange med kroniske smerter. Det bde ungdommer, unge voksne og eldre. Mange vet verken hvorfor de har blitt syke eller hvordan de kan bli bedre igjen. Andre aner kanskje at de har jobbet for hardt og for mye, men forstr ikke hvorfor energien ikke kommer tilbake etter uker, mneder eller r med hvile. For 7 r siden var jeg sikker p at jeg ble syk fordi jeg hadde for mye stress i livet mitt. Min arbeidsbyrde var litt for hy, og arbeidsgiver burde ha passet bedre p meg. De burde ha sett at jeg slet meg ut, og de burde ha avlastet meg slik at stressfaktoren ikke var for hy. Da hadde jeg kanskje aldri mtt veggen.


Her begynte min reise.
Over en ganske kort tidsperiode ble jeg drligere og drligere. Det begynte med at jeg satt i flere dager i strekk og grt i sofaen. Jeg klarte ikke stoppe og grte, og jeg klarte heller ikke spise noe srlig. Etter en stund kom dagen da jeg ikke klarte st opp av senga. Jeg ble avhengig av mye hjelp. Ofte ble jeg bret rundt i huset. Dagene jeg trodde jeg var i fin form kunne jeg ta bussen til butikken, og jeg endte gjerne opp sittende et sted p asfalten mens jeg ringte etter noen som kunne hente meg.
Jeg var redd for at jeg aldri kom til bli bra igjen. Jeg syntes det var urettferdig, jeg som alltid har levd s sunt, og jeg var ikke i tvil om at det frst og fremst var stress og arbeidsplassens manglende evne til ta vare p meg som hadde skylden.

 

Det frste skrittet.
Jeg var som sagt overbevist om at jeg hadde levd et sunt liv. P mange mter var nok det riktig: jeg lagde all mat fra bunnen, spiste mye kologisk og jeg var sterk og i god form. Det var mer enn mange av mine venner kunne si.
Da jeg ble syk spiste jeg lite, kanskje klarte jeg bare spise en ting daglig i perioder. Plutselig ble det veldig tydelig for meg hva den ene tingen jeg hadde lyst p var. Det var sukker. Mer presist var det sjokolade. De siste rene fr jeg mtte veggen hadde jeg spist opp til flere 200g sjokolader ukentlig, men alvorlig talt, de fleste andre mennesker spiser vel ogs godteri?

Det aller frste, livsviktige skrittet jeg tok i riktig retning, mot bedre helse og nytt liv, tok jeg den dagen jeg virkelig forsto at det verken var arbeidsgiveren eller stresset sin skyld at jeg n var syk. Det var min egen skyld. Kanskje var arbeidspresset for hyt, eller kanskje var det borreliainfeksjonen som startet det hele. Men, det var bare jeg selv som, mer eller mindre bevisst, hadde tatt valget om spise betennelsesfremmende mat, nedprioritere bde fritidsaktiviteter og svn, ikke ta ut full fdselspermisjon og jobbe for mye. Jeg sa aldri nei til ekstra jobb, for jeg definerte min verdi ut ifra arbeidet jeg gjorde med elevene, og jeg var hellig overbevist om at ingen andre kunne klare ta min plass.
Det var frst da jeg forsto dette at jeg visste at det var god sjanse for at jeg kunne bli frisk igjen. Det var ikke snn at jeg en dag rundet et hjrne, og ble angrepet av utbrenthet. Jeg hadde gjort noe feil. Jeg hadde ikke gjort det med vilje, og jeg var heller ikke helt sikker p hva jeg hadde gjort, men min erfaring med feil er at man kan lre, velge annerledes, og da kan de som oftest rettes opp i. Jeg visste ogs at dersom jeg ikke klarte bli helt frisk, kunne jeg velge gjre det absolutt beste ut av det nye livet jeg hadde ftt tildelt. Jeg forsto at det var jeg som hadde ansvaret for meg selv, og da jeg virkelig forsto det, var jeg fri.



 

Det andre livsviktige skrittet.
Med min nye, utvidede forstelse av begrepet selvansvar, ble jeg i stand til ta det neste livsviktige skrittet mot helse. Jeg bestemte meg for at absolutt alt jeg puttet i munnen av mat, skulle vre av en slik kvalitet at det frte meg nrmere mlet: helt frisk. Jeg valgte blant annet bort sjokolade (av den usunne typen) og raffinert sukker. Selv p de dagene jeg syntes aller mest synd p meg selv, lot jeg ikke mitt eget ego f overtale meg til at jeg fortjente en is, bare i dag. Hvis jeg bare klarte spise en ting den dagen, lagde jeg en smoothie eller en shake med rkakao, alger og de beste fettsyrene jeg kunne f tak i. Ettersom jeg hadde innsett at jeg med stor sannsynlighet hadde gjort noen feil p dette feltet tidligere, mtte jeg krype til korset og f hjelp av andre. Ikke av VG, Dagbladet eller naboen, men av smarte folk utdannet p ernringsfeltet. Jeg leste meg opp p forskning, og skaffet meg gradvis en bred bevissthet p feltet. Jeg husker ikke om jeg merket noen forskjell den frste mneden. Det er ikke sikkert jeg merket forskjell den andre mneden eller den tredje mneden heller, men uhyre sakte, en millimeter om gangen, kravlet jeg meg fremover mot helse.

 

Kjenner du ikke min bakgrunnshistorie? Den kan du lese mer om her.

Farlig feminin

Jeg har mange ssken, deriblant tre vakre sstre. Hvis jeg beskriver dem p denne mten: De er veldig feminine. Hva ser du for deg?

Vi er alle et produkt av samfunnet vi lever i, du ogs. Jeg er ogs det: et produkt av verdigrunnlaget som ligger dypt begravet og flettet inn i grunnmuren til vrt samfunn. Jeg kan fortelle meg selv s mye jeg vil at jeg ikke er en del av dette gammelmodige verdisynet, at jeg er klokere enn som s, men det er en lgn. Det er en lgn jeg overbeviser meg selv om at jeg tror p, for at jeg skal kunne leve med en viss selvrespekt.

Sannheten er at at nr noen blir beskrevet som feminin tenker jeg, og mest sannsynlig du ogs, aller frst p noen spesifikke fysiske trekk. Jeg tenker p runde former, pupper, rompe, et mykt og litt vuggende ganglag. Kanskje det ogs skal vre litt langt hr, p hodet vel merke.
Alt denne kunne forsvidt vrt greit nok dersom det ikke var for det faktum at det sjelden er den ekte, vanlige kroppen jeg tenker p. Den feminine kroppen er nesten aldri den med de lange puppene eller de bitte sm puppene med store brystknopper. Det er fordi den feminine kroppen er ung. Den feminine kroppen har ikke ftt barn, og har ikke vrt syk. Den feminine kroppen viser ikke tegn p alderdom, levd liv og visdom.

Det er ikke s ofte jeg er hos frisren, men sist jeg var innom opplyste de om at det akkurat n var litt billigere botoxbehandling sammen med hrklippen dersom jeg var interessert i det. Da hret var blitt kortere gikk jeg en runde p kjpesenteret, stoppet et tilfeldig sted med mange mennesker og s etter kvinner med grtt hr. 0% treff. Derimot s jeg bleket hr, rosa hr, mrkebrunt hr, svart hr. Ny skanning av omrdet for se etter menn med grtt hr: det var i det hele tatt f menn som s ut som de var over 35 r, men samtlige mer eller mindre gr.


 

Vi har lett for tenke litt ned p fremmede kulturer der det feminine dekkes til. Der man tilsynelatende er s redd for den kraften kvinnen utstrler, at hun rett og slett m skjules under heldekkende klesplagg. P den mten gr vi med hevet hode her i Europa, mens vi tenker at vi er seksuelt frigjort. Vi skjuler oss ikke, vi kan om s g omkring naken. Vi omfavner det feminine. Men det er en lgn, og alle vet det selv om ingen sier det.
Det er bare ungdom som kan g uten klr offentlig. Vi farger de gr hrene vre fordi det ikke er offentlig akseptert bli eldre. Vi fjerner rynker, og putter de lange eller sm puppene inn i en BH som holder dem p plass i en litt rundere og fastere form. De med litt bedre rd kjper seg ny kropp. En kropp de kan vise frem uten skamme seg. 
Vi har glemt hva det er vre feminin. Jeg, og mest sannsynlig du ogs, har vokst opp i et samfunn som hyller kvinnens femininitet som noe som kun er knyttet til ungdommens ekstremt potente, seksuelle kraft. Jeg, og mest sannsynlig du ogs, er livredd for bli gammel fordi min femininitet ikke lenger har noen plass i samfunnet nr jeg er ferdig med vre seksualpartner og mor. Vi tviholder p barna vre og nekter og slippe, selv etter at de er voksne fordi vi er redde. Jeg, og mest sannsynlig du ogs, har dypt inne i meg en grusom visshet jeg fikk som gave fra samfunnet jeg ble fdt inn i: vissheten om at i det yeblikket mannen ikke trenger min seksualitet og barna ikke trenger min omsorg, har jeg ikke lenger noen verdi for samfunnet.

Men det er ogs en lgn, og alle vet det selv om ingen sier det.

For noen uker siden hadde vi politisk debatt rundt kjkkenbordet. Hvem burde bestemme i et land for f frem de mest mulig optimale lsningene. Hvordan mtte politikken vrt bygd opp  for at den skulle fremme maksimal fungering, langsiktighet og helhetlig tenking, men uten bli korrupt.
For meg var lsningen morsom og enkel, om enn litt provoserende. Her er mitt forslag (...og p forhnd beklager jeg generaliseringen):

1. Ingen menn p toppen. Vi ser gjennom menneskets historie hvordan menn p toppen gjerne har et enormt behov for gjre seg bemerket i verden og i historien. Det ender veldig ofte i kriger. Kanskje det er mannens frykt for dden som viser seg p denne mten. 

2. Ingen menstruerende kvinner p toppen. Kraften i en stabil syklus kan brukes til enormt mye konstruktivt, men alvorlig talt... Alt i meg av sunn fornuft skriker at ingen som er s til de grader styrt av skiftende hormonsvingninger br sitte sammen med en tilsvarende gruppe overambisise menn og bestemme hva som er best for oss alle.

3. P toppen i regjeringen skal det sitte et godt, stort utvalg bestemdre, eller eldre kvinner. I likhet med de politikerne vi har n trenger ikke disse gamle kvinnene kunne s mye om det de holder p med. I motsetning til de politikerne vi har n sitter disse kvinnene, i kraft av seg selv, p en lang og omfattende livserfaring. De kommer ikke til ha s stor gjennomfringskraft, for de er gamle og det er ikke lenger s viktig for dem at ting skjer fort. Mange av dem har tidligere jobbet med eldre, syke, barn og ungdom. De har vrt lrere og pleiere. Mange har stelt med dende og dde mennesker. De er en unik og utmmelig kilde til det som er selve livets visdom. De er det sterke, moralske kompasset som enhver beslutning skal styres etter. De er det varme, pulserende hjertet i samfunnet.

4. Denne regjeringsformen er 100% avhengig av ekstremt potente departementer. I disse departementene sitter det middelaldrende menn. De har massivt med livserfaring, realistiske tanker om optimal gjennomfring av prosjekter, godt overblikk og gode lederegenskaper. De er de visdomsfulle, klare hodene som kan legge planer, motivere de unge og se til at alle prosjekter blir tilfredsstillende gjennomfrt. De har jobbet med hendene og lftet tungt, de har planlagt, organisert og gjennomfrt. Mange har vrt filosofer, ingenirer, tmrere og byggningsarbeidere. De vet ogs dypt i sitt hjerte nr og p hvilken mte det er riktig slss. Det er de eldre kvinnene som bestemmer, og mannens oppgave er ikke lenger hevde seg som den strste. De er de uunnvrlige beskytterne av samfunnets hjerte.


 

Jeg har mange ssken, deriblant tre vakre sstre. De er veldig feminine, det er jeg ogs. Jeg nsker meg debatt. Hva er kvinnens verdi? Hva er mannens verdi? For jeg kan forsikre deg om at selv om denne teksten handler om det feminine ser jeg mannens verdi som noe som langt overgr hans rolle i dagens samfunn. Provoser meg, lr meg noe nytt! Vg se at det feminine er noe langt mer enn det ungdommelig seksuelle, og det maskuline er langt mer enn dyktige ledere som er sultne p tilfredsstillelse. 

Unnskyld, jeg elsker deg!

Jeg kan ikke huske at jeg vokste opp med at noen sa "Jeg elsker deg". Jeg fikk mye kos og jeg fikk ofte hre at mange var veldig glad i meg, men jeg tror ikke det var noen som elsket meg, i alle fall ikke i ord. Jeg savnet det aldri, et barn kjenner i hjertet sitt nr det er elsket, og jeg visste nok hvor hyt elsket jeg var. Jeg begynte tidlig lese, og gjennom bker og film lrte jeg at ordene "Jeg elsker deg" skulle spares p. De skulle spares til en eller annen viktig anledning, og ikke slses bort p hvem som helst. Man skulle vre 100% sikker p at man virkelig elsket noen fr man sa disse magiske ordene. Og nr man frst sa dem, da skulle det helst vre vre til en person som elsket en tilbake, og det skulle helst vare resten av livet. Ellers var det kanskje ikke ekte kjrlighet.


 

Etter at jeg ble mor skjedde det plutselig en dag noe som jeg var helt uforberedt p. En dag ga et av barna mine meg en klem og sa "jeg elsker deg, mamma". Jeg stivnet. Det var liksom noe uanstendig over hele situasjonen. Jeg hadde lyst til svare noe snt som "Nei, det gjr du ikke. Det m du spare til en helt spesiell person", men jeg sa det ikke. Jeg sa "og jeg er s glad i deg!", ogs snakket vi ikke noe mer om det.

Barna mine sluttet ikke med si at de elsket meg, og til slutt vennet jeg meg vel bare til det, og s begynte jeg s smtt si det tilbake. Og gjett hva; det gikk helt fint. Det viste seg at det var helt mulig si "Jeg elsker deg" til mange mennesker, uten at ordene virket noe drligere av den grunn. Ordene ble ikke brukt opp etterhvert, og kjrligheten til mannen min viste seg heller ikke vre omvendt proporsjonal med antall mennesker jeg elsket.

Ble jeg fattigere av  slse med disse "magiske ordene" som jeg jeg trodde burde spares p? Nei, absolutt ikke. Jeg fikk mer glede, mer kjrlighet og flere "jeg elsker deg!" i hverdagen. Akkurat i dag elsker jeg mange. Jeg var p seminar i helgen sammen med min herlige, vakre sjelefamilie og min kloke lrer. Jeg elsker dem. Jeg elsker kattene mine ogs....og epletreet. Det er kanskje litt p kanten elske et epletre, men jeg gjr det. Jeg er en slags skaptreklemmer; noen dager sniker jeg meg ned i hagen og klemmer litt p epletreet, og den varme, rolige og lykkeligelige flelsen jeg fr i hjertet nr jeg klemmer p treet, det er kjrlighet. Det er en av mine guilty pleasures. Jeg elsker nemlig bli holdt rundt, og jeg elsker holde rundt. 

Sparer du p "Jeg elsker deg"? Hva sparer du til? Det er som om det foregr en skjult konkurranse: om gjre ha elsket bare en person, og ftt det til vare et helt liv. Frstemann til klare bli gammel med bare n stor kjrlighet! Hvem kan vise frem flest ubruke "Jeg elsker deg" p eldresenteret.

 

Jeg vet om flere ord som jeg ikke ser noen grunn til spare p: Unnskyld! Noe av det tpeligste jeg vet er mennesker som sparer p unnskyldninger. De som ikke angrer p noe av det de gjorde eller sa, og derfor tenker at da fr folk heller bli sret. Hva er vitsen? Hva ender du opp med? En samling triste eller sinte mennesker som ikke vil snakke med deg mer. Jeg mener at man for all del skal st for meningene og handlingene sine, men som oftest er det jo ikke meningen sre noen p den veien. Jeg tenker ofte at andre er nrtagende, irrasjonelle eller har misforsttt poenget nr jeg fr slike reaksjoner, men det er virkelig aldri min intensjon sre. Det kan til og med hende at jeg tar feil, kanskje var jeg litt ufin uten at jeg la merke til det selv. Da sier jeg for eksempel "unnskyld, det var virkelig ikke meningen sre deg. Dette er ikke noe personlig, vi er bare uenige i hvordan denne saken br hndteres".

"Unnskyld" er det magiske ordet som ukentlig redder ekteskapet mitt. Uansett hvor teit jeg synes min kjre mann kan vre, klarer jeg som oftest ogs se hva jeg kunne gjort p en annen mte: "Unnskyld for at jeg ikke s hvor sliten du er. Jeg lager en kopp te til deg, s kan vi snakke sammen etterp". Ofte er det jeg som er den slitne og teite: "Unnskyld for at jeg er sur og teit. Jeg skal prve hente meg inn". Ferdig snakka.

Jeg har samlet i mange r p bde "Jeg elsker deg" og "Unnskyld". Jeg hadde en stor og stolt samling av disse ordene. Det eneste positive jeg har si om denne samlingen, er at jeg n har et stort lager jeg kan se ut av. Plutselig kan jeg finne en gammel "Unnskyld" eller "Jeg elsker deg", og da tar jeg den ut og leverer den til rett person. Blir jeg fattigere av det? Blir jeg kanskje litt ydmyket av det? Nei, fortsatt ikke. Jeg fr klemmer, jeg fr smil, noen ganger fr jeg tilgivelse og jeg fr nye venner.

Nr du en gang om mange r ser rynkete, forhpentligvis kloke meg sittende p et tun et sted, da skal du ta deg i hekken p at min private samling med "Jeg elsker deg" og "Unnskyld" er tmt. Og jeg kommer til vre en av de rikeste, lykkeligste gamlingene p det tunet.


 

Kjre lrer'n

Kanskje det burde nevnes navn her, kanskje ikke. Dette skriver jeg til deg, kjre lrer'n til barna mine.
Mine barn gjr som barn flest i Norge, de gr p skole. Der befinner de seg i timevis hver dag, og foran dem str et voksenmenneske jeg ikke kjenner spesielt godt: lreren. Dette mennesket er et av de strste forbildene til mitt barn, og at det er p bde godt og vondt er noe jeg vet inderlig godt. N er det snn at jeg skriver dette blogginnlegget fordi jeg er oppriktig og inderlig glad for at du er lreren til mine barn. 
Jeg er en av de foreldrene som ikke bryr meg om hvordan barna mine scorer p de nasjonale prvene i matte, norsk og engelsk. Det interesserer meg midt i ryggen hvor hy lesehastigheten er. Jeg bryr meg mest om hva slags mennesker barna mine har blitt nr de gr ut av skolen. Jeg er lrer selv, og jeg vet av lang erfaring at barn som ikke har det bra heller ikke lrer noe srlig. Jeg vet at ungdom som ikke blir sett og som tror at lreren ikke liker dem, heller ikke gidder vise den lreren hva de egentlig kan og hvem de egentlig er. Det er bare det jeg har nsket meg, en lrer som tr st foran barna mine med sine styrker og svakheter, som ser hvem de er og viser dem ved eksempel hvor ekstremt langt man kan komme med kjrlighet, medmenneskelighet og respekt.


 

Jeg av alle vet hvor mye press som ligger p lrere. Lrere blir ikke mlt etter hvor god selvtillit de klarer bygge i barna eller etter hvor glad de er i dem. Lrere blir ikke mlt etter hvor bra det gr senere i livet med barn som hadde et vanskelig utgangspunkt. Det finnes heller ikke en nasjonal prve som mler hvor mye barnet har vokst som menneske det siste ret. Lrere blir mlt og vurdert etter elevenes resultater, og elevenes resultater blir mlt opp mot en felles standard. Det kreves en sterk og selvsikker lrer for st i dette berget av skjemaer og dokumentasjonskrav, og allikevel trre tro at den viktigste informasjonen om hvert barn finnes et helt annet sted.

Noe av det frste jeg fikk hre om deg, kjre lrer, var "Jeg tror hun er glad i meg. Hun sier ihvertfall det". Det var alt jeg trengte vite. Du er en s stor og viktig del av mine barns hverdag, at jeg rett og slett ikke orker tanken p at de ikke skal f lov til tro p at du er glad i dem. Ett av mine barn har gjort enorme fremskritt p skolen det siste ret, bde faglig, sosialt og nr det gjelder selvtillit, og alt hun har gjort har hun gjort for gjre deg stolt. Hun vil at du skal vite at hun er som deg: en som ogs ser andre, tar hensyn til andre og er glad i andre. Hun vil at du skal rette boka hennes til riktig tid, fordi hun sier at hun vil vise respekt for din tid. Det var ordene hun brukte.

S kjre lrer'n, tusen takk.
Kjre alle lrere som klarer glemme skjemaer, resultater, diagnoser og aktuelle henvisninger nr dere ser p barna og ungdommene vre, dette er til dere. Dere som vet at hvert eneste barn bare er seg selv, og gjr sitt aller beste med det de har. Dere som vet at alle barn brer p enorme potensial som ingen skjemaer i verden kan klare kartlegge. Dere som vger hre det som ikke blir sagt, og som har erfart at ekte kjrlighet ikke gjr deg sliten men gir arbeidet ditt mer mening. Dette er til dere.
Jeg vil at dere skal vite at jeg ser hva dere gjr, og aller viktigst: barna ser hva dere gjr. Det er lrere som dere jeg nsker av hele mitt hjerte ha som forbilder for mine barn.

Kjre rektorer og daglige ledere, vit at det er ekstremt lite viktig for meg om disse lrerne har 30 eller 60 studiepoeng i norsk.

Heksa under fullmnen

I kveld burde jeg kanskje skrive om at jeg var i en utrolig festlig eurovisionbursdag p lrdag, eller at fireringen ikke er fire r lenger, men ble hele fem r i dag. Men, jeg vil skrive om noe helt annet, noe jeg burde skrevet om forrige uke. Forrige onsdag var det fullmne, og i snart et helt r n har jeg holdt sjamanistiske fullmneritualer denne dagen. Denne uken la jeg ritualet til torsdag fordi jeg hadde kurs i runene med min fantastiske tyske lrer Walter Lbeck p onsdagen.


 

Det sndde da jeg sto opp p tordag. Litt senere p dagen begynte det regne, og jeg tenkte at n gidder nok ingen andre komme. Det gjr ikke s mye, jeg har holdt disse ritualene helt alene fr ogs, og jeg nyter det like fullt.
Da kvelden kom hadde regnet gitt seg, men jeg pakket ullgenser og regnty uansett. Jeg tok med tromme og runer og dro av sted. Denne uken skulle ritualet holdes p et vakkert lite sted nede ved vannet. Det er langt fra folk, og jeg gledet meg til kunne tromme uten vre redd for forstyrre noen. Det kom tre deltagere til fullmneritualet. To av disse fantastiske kvinnene kom helt fra Oslo, og blandet med den overraskende gleden over at det helt uventet dukket opp nye mennesker, kjente jeg ogs en varm takknemlighet over s se at disse ritualene trekker p mennesker. Mennesker som meg selv, som lengter og sker etter et strre fellesskap. Alle kommer med sin historie og sine gaver, og alle som kommer nr vi samles under fullmnen, er med p at gjre akkurat dette ritualet spesielt. Jeg elsker mneritualer!



 

Fullmne er mnens fulle potensiale, den kan bare vise s mye av seg selv. Fra og med n skal den avta og bli mrk for den p ny kan vokse.
Jeg prver tenke ut hvilket omrde i mitt liv som er p maks, og det frste jeg tenker er at det ikke noe som er maks n. Jeg er sliten, fler meg nedfor og har ikke vrt i spesielt god form den siste tiden. Jeg har snart eksamen og har generelt for mye tenke p. 
S demrer det for meg at det er akkurat dette jeg pleier fortelle om under ritualene. Det finnes ikke noe "bra" eller "drlig" energi i naturen. Det finnes bare energi, og all energi kan brukes p en bra mte nr den bare befinner seg p rett sted. Jeg bestemmer meg for at jeg har ndd mitt fulle potensiale nr det kommer til slitenhet, stress og vonde tanker denne mnesyklusen. Jeg bestemmer meg for at jeg skal be Mor Mne om hjelp til  gi denne energien tilbake til naturen. Mens mnen blir mindre og mindre, vil jeg gjre det jeg kan for gi fra meg mer og mer av det jeg ikke trenger, og nr mnen begynner vokse igjen skal jeg forberede meg p makse ut et nytt et nytt potensiale i meg selv: Neste fullmne skal jeg nemlig ha eksamen.

...og hvis dere tror jeg er s alternativ at jeg overlater hele ansvaret til mor mne for hvordan det gr med min helse og min eksamen, da m dere tro om igjen. Jeg er ingen tilhenger av kloke affirmasjoner og gode intensjoner med mindre det flges opp av praktisk handling. Energiarbeid er tross alt nettopp det: energiarbeid. Det har bare noe for seg dersom det gr hnd i hnd med gode, kloke valg. N er det p med kosttilskudd, bra mat, tankekart og klassisk musikk.

Renate Elida Haug sitt bilde.

Heksa leker ikke MGP!

Jeg vet jeg skrev at jeg elsker bloggen min og jeg elsker skrive. Men nr vi frst er der, s m det sies nettopp i dag at det er en ting jeg elsker enda mer:

I skrivende stund har jeg benket meg i sofaen med en flaske vann og rkakaosjokolade. Litt stakkarslig, tenker du kanskje, men snn blir det nr man har vrt mye syk.Terskelen for hva jeg regner som kos har nok endret seg en del. P lrdag skal jeg i MGP bursdag, s jeg sparer utskeielsene til da.
Noen lurer kanskje p hvorfor jeg har satt meg godt til rette foran TVen i kveld, og hvis du lurer p det s er du muligens fullstendig kulturelt ignorant (eller s er det ogs en mulighet at du er bestevenninnen min). Det er alts semifinale i Melodi Grand Prix, finalen er p lrdag. Til manges store fortvilelse (tipper jeg), vil jeg da ta med meg selv, MPG-bingoen og MGP-bingopremie over gata og vre i MGP-bursdag. For frste gang siden 2010,da jeg var i Polen med min frste 10.klasse p klassetur, er det alts ikke mulig se MGP hjemme hos meg....eller i hvertfall ikke sammen med meg.


Kanskje noen av dere stakkars lesere som ikke vet bedre, lurer p hvordan en tilsynelatende intelligent og oppegende kvinne som meg selv kan bruke tid p dette. Svaret er at dette nettopp er en aktivitet for de mer oppegende. Dette er krig og fred, politikk og glitter hnd i hnd. Det er ikke for pyser.

Jeg har selvflgelig en norsk MGP-favoritt, som jeg tenker dele med dere. Det finnes mange ta av, men denne blir jeg liksom aldri lei. Jeg har den p oppvask- og ryddespillelista mi, og den har alt en fantastisk lt trenger: lekre kostymer, fengende og enkle dansetrinn som alle kan f til, modulasjon p siste refreng. Nyt!

aOZTvgk-0H8

 

....og hvis ikke dette gjorde alle glade, s vet ikke jeg. Da er det muligens ikke hp. Beklager.

Det heksa elsker gjre!

Det fles som om det er 63 r siden jeg blogget sist. Det er ikke 63 r siden, for sannheten er at jeg publiserte noe forrige mned p en annen blogg. Det var en artikkel om meditasjon som jeg publiserte p hjemmesiden min. Men, det er ikke det jeg mener. Jeg snakker om heksa som blogger.

Da jeg ble syk og utbrent i 2010 skrev jeg masse her, jeg skrev s ofte jeg kunne fordi denne bloggen p et tidspunkt var det eneste stedet jeg hadde hvor jeg kunne dele tankene mine. Jeg orket som oftest ikke snakke s mye med andre. Denne bloggen var ekstremt viktig for meg. S kom det et tidspunkt da den ble enda viktigere, det var da jeg opplevde bli mistrodd, snakket nedsettende til og til sist direkte trakassert av de navansatte som hadde ansvaret for min sak. Da jeg ikke hadde noen sttte i noe system, da ble denne bloggen min mte fortelle historien min p. Det endte med at alt lste seg, frst fordi en leser brydde seg s mye at hun hjalp meg med skrive klagebrev, og deretter fordi bloggen min skapte s mye bry for NAV at de ble ndt til f saken ut av verden. Det var en administrerende NAV-direktr for NAV Akershus som frst spurte pent om jeg kunne tenke meg slette blogginnlegget Kjre NAV, eller i det minste slette noen av kommentarene. Og da jeg sa at jeg i grunnen ikke kunne tenke meg noen av delene, fikk jeg et par dager senere et brev om at saken min n kunne lses ettersom de hadde tatt stilling til noe ny informasjon som var fremkommet.

Alt dette hendte i 2013. Da ret 2013 var over, orket jeg ikke tanken p pne denne bloggen noe mer. I tillegg til at den p en mte hadde vrt en av mine beste venner i mange r, var den n ogs blitt selve symbolet p alt som hadde gtt galt i livet mitt. Jeg gjorde et par halvhjertede forsk p skrive mer, men hele bloggen gjorde meg litt uvel.

Lenge tenkte jeg at jeg var helt frisk igjen. Det har jeg selvflgelig ikke vrt, og det er jeg nok fortsatt ikke. Ikke helt. Men, jeg tr pst at jeg i dag er ved veldig god helse, kanskje til og med ved bedre helse enn mange andre. Veien til helse, bde fysisk og mental, har vrt overordentlig lang og jeg mistenker at det er en vei det tar en livstid flge. Verken mer eller mindre.
S er det n en gang snn at dersom jeg skal ha en god mental helse, trenger jeg gjre de tingene som jeg elsker gjre ganske ofte. Det er ikke ndvendigvis snn at jeg m elske alt jeg gjr hele tiden, men litt hver dag m jeg elske det jeg gjr, og en av de tingene jeg elsker gjre er skrive.

S kjre alle gamle og nye lesere: Velkommen tilbake til Sjokoladeheksas blogg! Jeg er ikke lenger redd for bloggen min, snarere tvert i mot, jeg har akkurat kommet p at jeg elsker den.



 



 

Nr varsellampen blinker

Jeg faser n ut sjokoladeheksa-bloggen. Flg meg p min hjemmeside: http://www.relida.no

P mange mter elsker jeg moderne medisin. Det er uendelig fasinerende lese om alt vi mennesker har oppdaget nr det kommer til bde menneskets anatomi og oppbygning, hvor mye vi n vet om sykdom og hvor mye spennende som kan gjres for fikse bde brukne ben, store bldninger og hjerter med drlige klaffer. Dagens leger har en stor jobb, det er jo p mange mter de som har ftt ansvaret for holde oss friske. S har vi egentlig noe ansvar selv?

De fleste har bilen sin p rlig service. Der blir det viktigste sjekket, og fikset dersom det trengs. Noen er grundigere og lar bilen f en skikkelig overhaling hvert r. Alle som eier en bil fyller regelmessig opp med riktig drivstoff og olje. Ingen lar vre. Dersom man lar vre er det nemlig almen enighet om at bilen enten vil slutte kjre, bli alvorlig syk eller kanskje til og med bli avhengig av f operert inn en ny motor for i det hele tatt kunne leve videre.

La oss se for oss flgende senario: Du er ute og kjrer. Alt gr strlende, men s begynner plutselig en lampe lyse og blinke p dashbordet. Du forstr jo selvflgelig at noe er galt, det blinker normalt ikke p denne mten. Du stopper bilen og m finne en lsning. All denne blinkingen delegger tross alt en del av kjregleden. Du ringer en venn som har god greie p hvordan biler er skrudd sammen for f rd, klarer etter litt plunder finne den riktige ledningen som leder til dashbordet og fr kuttet den over. Blinkingen stopper. Problemet er lst.

Nr du plutselig blir utmattet, fr leddplager, vondt i ryggen eller eksem er det ikke tilfeldig. Det er klart at du kan smre p kortison eller ta smertestillende for komme deg gjennom nok en dag, men da har du bare ftt lampen til slutte blinke. Dersom lampen begynner blinke og du ikke er interessert i finne ut om du kjrer p feil drivstoff, om du har nok olje eller om det kanskje m en strre service til, kan jeg s godt som garantere deg at du har trbbel i vente senere.

Det er ikke legens ansvar srge for at du har en god helse, det er ditt. Husk ogs at du lrte ikke alt du kan om bil ved prve/feile-metoden. Mest sannsynlig lyttet du til en med mer kunnskap p feltet enn deg selv, og brukte det som utgangspunkt. Et menneske er s mye mer komplisert enn en bil, men prinsippet er det samme. Riktig drivstoff, god olje, rlig sjekk og ta varsellampene p alvor = friskere menneske som kan fortsette kjre i mange r.

Hva med la dette bli ret der du begynner ta deg selv og din egen helse p alvor. Hvor lenge er det siden du sjekket ditt eget oljeniv? Har du nok fettsyrer i kroppen? Det minste du kan unne deg selv er like god behandling som du gir bilen din.



 

24.desember, glade jul

De to yngste har lagt seg, og det er ganske rolig i huset. N skal vi lese Harry Potter og f eldstemann i seng fr vi voksne tar oss en kopp glgg, et glass vin eller noe annet godt. Det har vrt en utrolig fin dag. Vi har tatt det helt med ro og bare kost oss hjemme i dag, gtt saakte, snakket lavt, spist god mat. Heksepappaen var invitert p pinnekjtt, riskrem og det som mtte vre igjen av julekvelden. Vi fikk ikke snakket s mye, for lyden av forventningsfullhet, hardhendt leking og ekstrem barneglede var s hy at vi voksne ble sittende stille, til tider ganske paralyserte. Det med den lave snakkingen gjaldt p ingen mte tiden med gavepning, men det skulle vel godt la seg gjre. Det var fullt kaos med gavepapir, star wars-effekter og hjemmestrikkede ullsokker. Jeg m vel innrmme at mine flelser for star wars er ganske moderate, men hjemmestrikka ullsokker fler jeg derimot meget varmt for. Gaven som skapte strst begeistring hos flest, var vel derfor kanskje da 3-ringen underveis pakket opp en hjemmestrikket lue med innlagt reflekstrd og pskriften "MAY THE FORCE BE WITH YOU".

Jeg er takknemlig for en dag med bde mye ro og mye glede. Jeg er takknemlig for at jeg fr tilbringe disse juledagene sammen med min familie. Jeg er takknemlig for alle fantastiske venner som finnes rundt meg og ikke minst er jeg takknemlig for selve livet som lar meg f ha alle disse tingene p en gang.

Jeg nsker alle en deilig og kjrlighetsfylt julekveld!

23.desember

Juletreet er pyntet, det har blitt ganske ryddig igjen og det har blitt spist grt med mandel i. 3-ringen prve lenge lure til seg mandelgaven ved sverge p at han hadde ftt mandelen, men at det var i magen hans. Han er den fdte forbryter. Det endte med delt seier, heksearvingen fant en halv mandel, og ikke lenge etterp gjorde Askeladden grimaser og spyttet noe ut p tallerkenen. -sj! Jeg fikk noe hardt i munnen!Mandelpremien mtte til heksearvingens fortvilelse deles i to.

N er det rolig i huset. Alle barna er i seng, gavene er pakket inn og de voksne har glgg i koppen og skal se p film. Jeg er takknemlig for at jeg har et velsignet, godt liv.

21. og 22. desember

Jeg forstr jo at det beste for meg er fle takknemlighet litt tidlig p dagen, helst snn i firetiden. Nr jeg utsetter skrivingen til etter at alle har lagt seg, ender det bare med at jeg sovner jeg ogs. I gr hadde heksearvingen overnattingsbesk av en god venninne. De koste seg med god mat, vi lagde popkorn og de fremfrte selvkomponert horror-skuespill. Det er s mye i verden som ikke er bra, men mine barn har alt det de trenger. De flykter ikke, de er stort sett mette og de har gode venner. Det er kanskje litt banalt, men jeg kjente p i gr at jeg er s takknemlig for at barna mine har gode venner. Det er jo slett ingen selvflge.

I dag har jeg rett og slett vrt litt sliten og sur. Det er like greit si det som det er. Da jeg endelig var ferdig med pakke inn alle gavene, var det som om all den gode innstillingen var brukt opp og jeg fikk veldig problemer med bli fornyd og lsningorientert igjen. Litt ut p dagen kom den flotte partneren min inn i stua med juletreet. Det hjalp litt. Det er mye vanskeligere vre sur nr man er sammen med et juletre. Jeg er takknemlig for alt som er vakkert, og da srlig natur. Jeg er s utrolig glad i blomster, trr og skjnne katter. Jeg er glad i andre dyr ogs, men vi deler hus med to katter, og jeg er nok litt ekstra glad i dem. Jeg er takknemlig for at jeg har mulighet til omgi meg med planter og dyr, og at jeg har mulighet til g i skogen akkurat nr jeg vil. Jeg elsker Moder Jord!

20. desember

I dag har vi sett p film, laget raw food julegodis og heksearvingen har hjulpet Askeladden og 3-ringen med pynte gutterommet til jul. Det er s utrolig godt f vre der de gangene barna viser virkelig omsorg for hverandre. Vi avsluttet dagen p besk i den nye leiligheten til min nydelige, dansende lillesster. Vi fikk kjempegod mat, spilte spill og koste oss. Den dansende lillessterens kjempehyggelige samboer sjarmerte alle heksebarna i senk, uten egentlig gjre noe voldsomt ut av seg. Heksearvingen har allerede begynt skrive onkel p julegavelappene som skal den veien og Askeladden kunngjorde at han elsket ham, og helst ville ha ham med tilbake hjem til oss. Jeg er takknemlig for denne dagen, den har vrt god og fylt av varme.

19.desember med familie og bursdagskake

Jeg er takknemlig for den store familien min, og jeg er fortsatt takknemlig for god helse. I dag har vi vrt i bursdagsfeiringen til min lillebror skihopper'n og min eldste nev. Utrolig flotte gutter begge to. Huset var stappfullt av slektninger, og da var det til og med noen som manglet. I kveld tenker jeg p at det ikke er noen i min fine, nrmeste familie som jeg ikke liker. De er alle sammen mennesker jeg p ulik mte er begeistret for og kan beundre. Jeg er takknemlig for at barna mine har en s stor og varm flokk rundt seg. Det er ingen i min familie jeg synes det er vanskelig prate med,
Det har som vanlig blitt alt for sent, og jeg er alt for trtt. Jeg tenkte frst at jeg ikke skulle orke skrive noe i kveld, jeg klarte i grunnen ikke fle noen stor takknemlighet heller. S tenkte jeg p at jeg tross alt bare er trtt, og det er bare fordi jeg har lagt meg litt sent. Jeg er ikke syk lenger. Nr jeg bare fr en god natts svn eller to, kommer jeg til fle meg helt tipp topp igjen. Hver gang disse tankene kommer blir jeg s ekstremt takknemlig over hvordan livet har ordnet seg til det beste, og da er det ogs s mye lettere se at jeg har flere ting vre takknemlig for. Jeg tenker p alle som ikke er friske, og ikke har god helse. Noen er kanskje som jeg var, de vet ikke hva som er feil men kjenner bare at kroppen ikke virker som den skal. Noen har alvorlig sykdom og andre har kroniske smerter. Jeg tenner lys for alle dere i kveld, og jeg nsker dere helse av hele mitt hjerte.

M alle f en fredfull natt

18. desember med ryddig hus

N har jeg endelig ftt ryddet snn passelig opp over alt. Jeg inviterte noen venninner jeg ikke har sett p alt for lenge p glgg, og ga dermed meg selv litt ekstra motivasjon til f ryddet fr jul. Jeg m vel bare innrmme at jeg er ikke vanligvis en person som holder ryddig hus. Egentlig elsker jeg ha det vakkert rundt meg, problemet er bare at jeg ikke er noe glad i rydde og langt mindre vaske. I kveld er jeg takknemlig for mange ting. Jeg er takknemlig for de vakre, flotte barna mine, som smilende ryddet sammen med meg. Til slutt ryddet de ogs sine egne rom og vi hang opp julegardiner. Jeg gleder meg til de pner julekalenderen i morgen, for da fr de en liten eske julepynt hver til rommet sitt. Jeg er takknemlig for en avslappet, hyggelig kveld med glgg fra Askim brpresseri, rdvin, kake, sjokolade og fantastiske mennesker.

Den kjekke partneren min er i England, og n ligger alle tre barna sover i sengen vr. Jeg er takknemlig for at jeg hvert yeblikk skal f lov til g legge meg inntil tre varme, myke, helt perfekte, sovende barn.

16. og 17. desember

Nok en dobbeltdag i takknemlighetskalenderen. Onsdag var en deilig og innholdsrik dag. Den begynte kl 05.00, fordi min herlige partner og jeg har bestemt oss for st opp tidlig en dag i uka slik at vi fr morgenen sammen alene, fr hele resten av sirkuset vkner. En kopp te og en god samtale er en fabelaktig start p dagen. Dagen ble i det hele tatt bde spennende og fin, men det jeg tenker p n i kveld er hvor takknemlig jeg er over at jeg har begynt danse. I kveld har jeg nemlig danset. Vel og merke bare p treningsstudio, men det er ikke til kimse av. Jeg har som tidligere nevnt aldri vrt bemerkelsesverdig grasis eller smidig, og har vel blant annet derfor heller aldri flt meg nevneverdig attraktiv. Samtidig som jeg begynte med yoga for et par r siden, bestemte jeg meg for at jeg ogs skulle g p alle treningsstudiotimene jeg kunne som hadde noe med dans gjre. velse gjr mester, pleier jeg si til bde barna og elevene mine, og da fr det vre et slags minstekrav at jeg lever opp til det selv. N har jeg danset og danset i et par r, og mener bestemt at jeg har gtt fra noe som minnet mest om epileptisk anfall til at nye instruktrer med jevne mellomrom spr om jeg har holdt mye p med dans tidligere. Jeg har laget en egen dansespilleliste med bare glade sanger, har blitt gladere, synes det er morsommere ta oppvasken og fler meg mye mer tiltrekkende enn jeg gjorde fr. Dans med den rytmen du har, sier n jeg! Jeg er takknemlig for at jeg turte prve, og jeg er takknemlig for at min herlige lillesster og frste danseinstruktr ikke lo av meg (i allefall ikke hyt), de frste timene jeg var med p. Jeg er ordentlig takknemlig for at hun var s flink og morsom, slik at jeg fikk lyst til fortsette prve og ve.

I dag har i grunnen vrt en knallbra dag. Den begynte med at jeg kjrte langt lenge for handle julemat og julegaver, men da jeg hadde parkert og begynt g, ringte det fra skolen. Askeladden hadde falt og hadde visstnok ftt en kul p strrelse med en kokosntt i hodet. Gikk tilbake til bilen og kjrte hjem igjen. Hentet Askeladden, tilbake til butikken fordi det egentlig virket som om han var i fin form. Vi handlet mat, helsekost, og avgjorde hvilke rawfood-julegodis vi skulle prve oss p lage. Han fikk en smoothie, og lykken var komplett. Jeg er takknemlig for de sm mellomrommene hvor vi plutselig fr mer tid sammen. Noen dager er det de sm uforutsette mellomrommene som gjr hele forskjellen.



15.desember

Det er ikke alltid like lett huske at det det alltid er mye vre takknemlig for. Noen dager er for det meste fylt av hyl og skrik, vonde tanker og stygge banneord. Snn fles det i hvert fall nr kvelden endelig kommer. Men, n m jeg jo sette meg ned for skrive hver kveld, og da viser det seg at dagen har hatt mye mer innhold enn det jeg umiddelbart husker. Jeg har hatt min frste betalende klient i dag. Det fles godt, og akkurat da var dagen bare god. Askeladden hadde med seg en hyggelig og morsom venn hjem i dag, og vi lagde pizza og koste oss. Akkurat da var dagen bare god. P kvelden kom faren min p besk, vi drakk kaffe og te og hadde en lang, fin samtale. Akkurat da var ogs dagen bare god. Da jeg var p vei i seng og kom p at heksearvingen hadde glemt skolesekken sin hos mormor, forsvant den flotte mannen min ut dra p et blunk og kjrte av sted for hente den slik at jeg slipper ordne det i morgen tidlig. Akkurat n tenker jeg at denne dagen stort sett har vrt bare god. Det handler bare om ha rett fokus.

Jeg er takknemlig for en god og innholdsrik dag, hvor jeg har lrt mye.

14.desember med nok av alt

Jeg er takknemlig for at jeg og familien min har alt vi trenger. Ofte fler jeg p at vi ikke har s mye penger rutte med, kontoen er tom og det er fortsatt minst en uke til lnning. Da tenker jeg at det skal bli deilig nr ingen av de voksne i huset lenger studerer, vi kan ha to fulle inntekter og ingen utgifter til dyre skoler og bker. S tenker jeg p hvor gy det er lre nye ting og hvor givende og spennende det er f utdanne seg. Jeg tenker at vi aldri er sultne, snarere tvert i mot, vi er ofte gode og mette. Vi spiser sunn, kologisk mat, vi har mer enn nok med klr, barna har flere leker enn de strengt tatt behver og vi bruker aldri kredittkort. Kontoen er egentlig nesten aldri tom, jeg er bare flink til sette de pengene jeg bruker p faste utgifter over p en egen konto, s det finnes alltid penger til det vi trenger. Innimellom finnes det til og med penger igjen til sushi. Livet er i grunnen helt fabelaktig, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fr ta s privilegert del av det.



13. desember med egen hjemmeside

I dag har jeg brukt hele dagen p f min nye hjemmeside opp g. Det er gy, jeg elsker det! Alts, ikke bruke hele dagen, men f min egen hjemmeside. Den flotte, talentfulle og ikke minst estetisk anlagte lillessteren min troppet opp med kamera, en nev og en niese, og satte i gang med flytte rundt p ting i behandlingsrommet og ta bilder. Hun brukte flere timer, og da hun hadde dratt igjen satte jeg meg ned for f alle tekster og bilder p riktig plass. Fortsatt er det sikkert mye som m og kan gjres, men n erklrer jeg dagen for slutt, og gr legger meg.

Jeg er utrolig takknemlig for hjelpen jeg fikk i dag, og jeg har ogs i dag kjent p hvor strlende fornyd og takknemlig jeg er for at jeg fr mulighet til g p denne nye, spennende veien.

Det er for sent for at hjernen klarer koble sammen nok informasjon til lage link til siden, men den nye hjemmesiden min heter i alle fall: relida.no
Takk for i dag!

11. og 12. desember, syklubb og lussekatter

N m det sls sammen dager igjen. Jeg merker at jeg er litt ute av trening nr det kommer til bloggingen, men jeg gir ikke opp bare fordi jeg er litt treig av meg. Fredagen var en trtt dag. Jeg vekket heksearvingen klokken 06.00 slik at hun kunne prve kostymet jeg hadde sydd samme natt. Jeg innbiller meg at det var jeg som var trttest. 3-ringen skulle g Lucia i barnehagen, s det var viktig at alt gikk som smurt denne morgenen. Det demret for meg, litt for sent, at en mor som har sittet oppe hele natten med symaskinen og en arving som ikke setter pris p bli vekket klokken 06.00 ikke er det beste utgangspunktet nr ting m g glatt. Jeg er takknemlig for at 3-ringen gr i en liten, hyggelig barnehage der Lucia-toget uten problemer venter fem minutter nr en grtkvalt, stresset mor ringer og sier at hun er p vei. Jeg er takknemlig for at jeg har tilgang til gode kosttilskudd, srlig det som inneholder L-arginin, slik at jeg klarte holde meg snn passe vken og opplagt p jobb etter Luciakosen i barnehagen og jeg er takknemlig for at det akkurat i gr var syklubb. Jeg elsker syklubb. Ingen av heksevenninnene har med seg noe sy p eller med, men tradisjonen tro har jeg med strikkety. Det tar jeg aldri opp av veska. Tusen takk for gode venninner, befriende latter, gode samtaler og deilig mat. Jeg er s heldig som har et s rikt og velsignet liv.

I dag tok jeg med alle tre barna p kino for se Julekongen. Jeg glemte lommeboka hjemme s da jeg skulle betale for drikke og popcorn fikk vi litt problemer, men vi hadde heldigvis kinogavekort med oss, s inn kom vi. Alle tre barna var helt fornyd med drikke vann, og bare det er jo utrolig deilig oppleve. Filmen var alt for skummel for treringen som gang p gang annonserte hyt at "n gr det IKKE bra!!" og at han ikke har noe lyst til mte Snerk p ordentlig! Vi dro hjem og bakte lussekatter fr det ble lesing og legging av barn.




Sjokoladeheksaogheksearvingenbakerlussekatter

Da alle barna var vel i seng, fikk jeg fantastisk god massasje av verdens beste mann og partner.

Jeg er s ubeskrivelig takknemlig for familien min.

9. og 10. desember fermentering og rawfood-godis

I kveld m jeg sl sammen. Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg grovt overvurderte min egen kveldskapasitet i gr. Det ble for sent, og jeg sovnet.

Jeg er takknemlig for at jeg har ftt sunn, nringsrik mat i oppveksten min. Da jeg selv ble mor var det ikke s vanskelig for meg legge om kosten da jeg forsto at det var helt ndvendig for barna mine, og jeg vet at mye av grunnen er at jeg har ftt med meg gode vaner fra barndommen min. I gr hadde jeg mat og helseundervisning med en herlig 8.klasse, og vi snakket om fermentering og viktigheten av god tarmhelse. Elevene stirret med en blanding av refrykt og avsky ned p en kombucha i et glass med te, og de alle dristigste prvde ta p den. N er fermenteringen i gang, og de lurer p om de kan f lov til ta med seg sm, nye sopper hjem til foreldrene sine. Jeg elsker undervisning!

I dag har jeg vrt p kurs i rawfood-julegodislaging med begeistret mor og noe skeptiske sstre. Kjempekoselig og morsomt Kurset var en noe sen bursdagsgave som jeg er veldig takknemlig for.

S er jeg ogs takknemlig for at jeg har en symaskin som jeg ogs har en ganske godt hndlag med. Da jeg listet meg inn til heksearvingen for si god natt, hvisket hun trtt til meg at hun skal vre alv i morgen i juleavslutningsforestillingen p skolen. Jeg trodde det var mandag.... N sitter jeg og syr, og blir nok sittende utover natta. Litt trtt og oppgitt, men tross alt ekstremt glad for at jeg eier maskin, stoff og trd, s dette kommer til g helt fint.

Sjokoladeheksa nsker dere alle sammen en god natt!

8. desember

I dag hadde jeg ingen undervisningstimer p skolen, og har alts vrt hjemme hele dagen. Jeg hadde store planer. Skulle vaske opp, rydde, gjre et par healingbehandlinger p meg selv og jobbe med kosttilskuddsalget. Jeg har flere som venter p at jeg skal kontakte dem, s det passet ypperlig med en hjemmedag.
Ettersom det er morsommere med healing enn med rydding, begynte jeg med behandlingene. Jeg har flt meg bde sliten og p grensen til deprimert en periode, og det ligner egentlig ikke meg, s n mtte noe gjres. Jeg tenkte det kunne vre lurt teste ut noen av de nye teknikkene jeg lrte i helga, s jeg gjorde alt klart og satte igang. Behandlingene tok nesten en time, og da jeg var ferdig flte jeg meg lettere til sinns, men avsindig trtt og litt svimmel. Jeg la meg p sofaen, sovnet og sov i tre timer. Da jeg vknet var klokka ett, og jeg visste at det var omtrent en halvtime til barna kom hjem fra skolen. -Den vardenhjemmedagen, tenkte jeg, ryddet bort frokosten som fortsatt sto fremme, skar opp frukt i biter og forberedte meg p leksetid med skolebarna.

Askeladden kom hjem frst. Han var vt og blid og hadde funnet en flaskekork p veien hjem. Det ble tid til kos og latter i sofaen fr vi satte oss med lekser og frukt, Da han var nesten ferdig med leksene kom heksearvingen. Hun fikk chai-te med kologisk soyamelk og spiste resten av frukten fr hun satte seg med matteleksa. Det var omtrent da jeg la merke til hvor mye bedre jeg flte meg.
Jeg er fortsatt litt for trtt og burde lagt meg for en time siden, men jeg er glad, jeg har ledd sammen med barna i dag og jeg fler meg ikke s sliten lenger. Det ble akkurat den hjemmedagen jeg trengte. Rydde kan jeg gjre i morgen.

Jeg er takknemlig for at jeg endelig har turt satse mer p healing, og for at jeg har lrt s mange spennende og gode healingteknikker. N gleder jeg meg til begynne jobbe mer med dette, og senere ogs med naturterapi.



7.desember med yoga

Jeg er takknemlig for yoga. S enkelt er det. For et halvt liv siden, da jeg gikk p Steinerhyskolen, prvde en av medstudentene mine f meg til begynne med med yoga. Han prvde mange ganger. Jeg stilte opp, sto blant annet opp kl 05.00 en periode, tok bussen inn til Oslo, trikken til skolen og mtte opp i et av klasserommene for gjre morgenyoga. Jeg ga alltid opp til slutt.Jeg flte meg stiv og lite grasis, og syntes i tillegg det var kjedelig. Til slutt husker jeg at min kjre venn p skolen sukket og sa: "Ja, ja. Da blir det kanskje i neste liv....". Da jeg ble gravid med mitt frste barn gikk jeg p et to-helgerskurs i yoga for gravide, to uker fr termin. Jeg var sliten, alene og kvalm, men jeg elsket det og jeg tror det reddet meg. Da heksearvingen ble fdt, brukte jeg alt jeg hadde lrt og kjente at jeg tross alt hadde full kontroll p kroppen og pusten min gjennom hele fdselen.

N gjr jeg yoga fast ukentlig, noen ganger daglig. Jeg er ikke stiv og lite grasis lenger, jeg har blitt ganske myk og smidig. Kroppen min har blitt sterk og slank, og jeg har sjelden vondt i muskler eller ledd. N elsker jeg yoga.

Andreas, takk for at du drev s intensiv reklame for det du brant for. N gjr jeg yoga, s jeg trengte ikke vente en hel inkarnasjon p komme i gang.



6. desember, til Katrine

Seks dager har allerede gtt, og jeg har enda ikke nevnt Katrine. Det er obligatorisk, m bare gjres. Kjre Kathrine. Jeg er ubeskrivelig takknemlig for at du ga meg ideen til skrive takknemlighetskalender i dagene fr jul. Det frste ret jeg gjorde det var jeg veldig syk, og enkelte dager kunne det skrive denne kalenderen vre det eneste jeg klarte gjre den dagen. Jeg kommer aldri til glemme den dagen, da julaften begynte nrme seg, og jeg klarte tenke at jeg var takknemlig for sykdommen. Jeg forsto plutselig hvor mye det hadde betydd, og hvor mye det skulle komme til bety for min egen utvikling at jeg fikk fle p alt det som sykdommen hadde med seg. Fortvilelse, makteslshet, drlig samvittighet, redsel og utlmodighet. Men, den ga meg ogs ro, tid til tanker, vilje til forandring og evne til langsomhet. Denne takknemlighetskalenderen var det frste viktige skrittet jeg tok mot bli frisk. Og n, flere r senere har jeg god helse, utdanner jeg meg, tar jeg meg tid til barna mine p en helt annen mte enn fr, har jeg ftt en helt ny forstelse for viktigheten av ta den tiden som trengs for bli kjent med dem jeg er glad i, p nytt og p nytt fordi de ogs er i stadig forandring.

Kjre Katrine, vi har hatt mange samtaler, og du har ofte delt dine ideer med meg, men dette er nok det rdet du har gitt som har hatt desidert mest betydning for livet mitt.
Kjre alle dere som leser, Vit at takknemlighet er et fr som vokser fort. Dersom du klarer finne nye ting hver dag vre takknemlige for, vil du raskt merke at det dukker opp flere og flere ting som gjr deg lykkelig og takknemlig. Jeg vil oppfordre alle til plante ett fr hver dag, da vil vi ha uendelig mange vakre hager nr vren kommer.



Les mer i arkivet Oktober 2017 September 2017 August 2017
Sjokoladeheksa

Sjokoladeheksa

38, Enebakk

Jeg studerer biopati p tredje ret p Tunsberg medisinske skole. Jeg er sjaman, utdannet lrer og mamma til tre. Jeg er opptatt av helse, biologi, kologi, tegning og moro. Jeg har over noen r n ftt en forstelse av at det er en livsprosess takle livet, og det er en oppgave jeg tar fatt p med den strste glede og begeistring. Flg meg p instagram: renatehaug Vi snakkes!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits