Når varsellampen blinker

Jeg faser nå ut sjokoladeheksa-bloggen. Følg meg på min hjemmeside: http://www.relida.no

På mange måter elsker jeg moderne medisin. Det er uendelig fasinerende å lese om alt vi mennesker har oppdaget når det kommer til både menneskets anatomi og oppbygning, hvor mye vi nå vet om sykdom og hvor mye spennende som kan gjøres for å fikse både brukne ben, store blødninger og hjerter med dårlige klaffer. Dagens leger har en stor jobb, det er jo på mange måter de som har fått ansvaret for å holde oss friske. Så har vi egentlig noe ansvar selv?

De fleste har bilen sin på årlig service. Der blir det viktigste sjekket, og fikset dersom det trengs. Noen er grundigere og lar bilen få en skikkelig overhaling hvert år. Alle som eier en bil fyller regelmessig opp med riktig drivstoff og olje. Ingen lar være. Dersom man lar være er det nemlig almen enighet om at bilen enten vil slutte å kjøre, bli alvorlig syk eller kanskje til og med bli avhengig av å få operert inn en ny motor for i det hele tatt å kunne leve videre.

La oss se for oss følgende senario: Du er ute og kjører. Alt går strålende, men så begynner plutselig en lampe å lyse og blinke på dashbordet. Du forstår jo selvfølgelig at noe er galt, det blinker normalt ikke på denne måten. Du stopper bilen og må finne en løsning. All denne blinkingen ødelegger tross alt en del av kjøregleden. Du ringer en venn som har god greie på hvordan biler er skrudd sammen for å få råd, klarer etter litt plunder å finne den riktige ledningen som leder til dashbordet og får kuttet den over. Blinkingen stopper. Problemet er løst.

Når du plutselig blir utmattet, får leddplager, vondt i ryggen eller eksem er det ikke tilfeldig. Det er klart at du kan smøre på kortison eller ta smertestillende for å komme deg gjennom nok en dag, men da har du bare fått lampen til å slutte å blinke. Dersom lampen begynner å blinke og du ikke er interessert i å finne ut om du kjører på feil drivstoff, om du har nok olje eller om det kanskje må en større service til, kan jeg så godt som garantere deg at du har trøbbel i vente senere.

Det er ikke legens ansvar å sørge for at du har en god helse, det er ditt. Husk også at du lærte ikke alt du kan om bil ved prøve/feile-metoden. Mest sannsynlig lyttet du til en med mer kunnskap på feltet enn deg selv, og brukte det som utgangspunkt. Et menneske er så mye mer komplisert enn en bil, men prinsippet er det samme. Riktig drivstoff, god olje, årlig sjekk og ta varsellampene på alvor = friskere menneske som kan fortsette å kjøre i mange år.

Hva med å la dette bli året der du begynner å ta deg selv og din egen helse på alvor. Hvor lenge er det siden du sjekket ditt eget oljenivå? Har du nok fettsyrer i kroppen? Det minste du kan unne deg selv er like god behandling som du gir bilen din.



 

24.desember, glade jul

De to yngste har lagt seg, og det er ganske rolig i huset. Nå skal vi lese Harry Potter og få eldstemann i seng før vi voksne tar oss en kopp gløgg, et glass vin eller noe annet godt. Det har vært en utrolig fin dag. Vi har tatt det helt med ro og bare kost oss hjemme i dag, gått saakte, snakket lavt, spist god mat. Heksepappaen var invitert på pinnekjøtt, riskrem og det som måtte være igjen av julekvelden. Vi fikk ikke snakket så mye, for lyden av forventningsfullhet, hardhendt leking og ekstrem barneglede var så høy at vi voksne ble sittende stille, til tider ganske paralyserte. Det med den lave snakkingen gjaldt på ingen måte tiden med gaveåpning, men det skulle vel godt la seg gjøre. Det var fullt kaos med gavepapir, star wars-effekter og hjemmestrikkede ullsokker. Jeg må vel innrømme at mine følelser for star wars er ganske moderate, men hjemmestrikka ullsokker føler jeg derimot meget varmt for. Gaven som skapte størst begeistring hos flest, var vel derfor kanskje da 3-åringen underveis pakket opp en hjemmestrikket lue med innlagt reflekstråd og påskriften "MAY THE FORCE BE WITH YOU".

Jeg er takknemlig for en dag med både mye ro og mye glede. Jeg er takknemlig for at jeg får tilbringe disse juledagene sammen med min familie. Jeg er takknemlig for alle fantastiske venner som finnes rundt meg og ikke minst er jeg takknemlig for selve livet som lar meg få ha alle disse tingene på en gang.

Jeg ønsker alle en deilig og kjærlighetsfylt julekveld!

23.desember

Juletreet er pyntet, det har blitt ganske ryddig igjen og det har blitt spist grøt med mandel i. 3-åringen prøve lenge å lure til seg mandelgaven ved å sverge på at han hadde fått mandelen, men at det var i magen hans. Han er den fødte forbryter. Det endte med delt seier, heksearvingen fant en halv mandel, og ikke lenge etterpå gjorde Askeladden grimaser og spyttet noe ut på tallerkenen. -Æsj! Jeg fikk noe hardt i munnen! Mandelpremien måtte til heksearvingens fortvilelse deles i to.

Nå er det rolig i huset. Alle barna er i seng, gavene er pakket inn og de voksne har gløgg i koppen og skal se på film. Jeg er takknemlig for at jeg har et velsignet, godt liv. 

21. og 22. desember

Jeg forstår jo at det beste for meg er å føle takknemlighet litt tidlig på dagen, helst sånn i firetiden. Når jeg utsetter skrivingen til etter at alle har lagt seg, ender det bare med at jeg sovner jeg også. I går hadde heksearvingen overnattingsbesøk av en god venninne. De koste seg med god mat, vi lagde popkorn og de fremførte selvkomponert horror-skuespill. Det er så mye i verden som ikke er bra, men mine barn har alt det de trenger. De flykter ikke, de er stort sett mette og de har gode venner. Det er kanskje litt banalt, men jeg kjente på i går at jeg er så takknemlig for at barna mine har gode venner. Det er jo slett ingen selvfølge.

I dag har jeg rett og slett vært litt sliten og sur. Det er like greit å si det som det er. Da jeg endelig var ferdig med å pakke inn alle gavene, var det som om all den gode innstillingen var brukt opp og jeg fikk veldig problemer med å bli fornøyd og løsningorientert igjen. Litt ut på dagen kom den flotte partneren min inn i stua med juletreet. Det hjalp litt. Det er mye vanskeligere å være sur når man er sammen med et juletre. Jeg er takknemlig for alt som er vakkert, og da særlig natur. Jeg er så utrolig glad i blomster, trær og skjønne katter. Jeg er glad i andre dyr også, men vi deler hus med to katter, og jeg er nok litt ekstra glad i dem. Jeg er takknemlig for at jeg har mulighet til å omgi meg med planter og dyr, og at jeg har mulighet til å gå i skogen akkurat når jeg vil. Jeg elsker Moder Jord!

20. desember

I dag har vi sett på film, laget raw food julegodis og heksearvingen har hjulpet Askeladden og 3-åringen med å pynte gutterommet til jul. Det er så utrolig godt å få være der de gangene barna viser virkelig omsorg for hverandre. Vi avsluttet dagen på besøk i den nye leiligheten til min nydelige, dansende lillesøster. Vi fikk kjempegod mat, spilte spill og koste oss. Den dansende lillesøsterens kjempehyggelige samboer sjarmerte alle heksebarna i senk, uten å egentlig gjøre noe voldsomt ut av seg. Heksearvingen har allerede begynt å skrive onkel på julegavelappene som skal den veien og Askeladden kunngjorde at han elsket ham, og helst ville ha ham med tilbake hjem til oss. Jeg er takknemlig for denne dagen, den har vært god og fylt av varme. 

19.desember med familie og bursdagskake

Jeg er takknemlig for den store familien min, og jeg er fortsatt takknemlig for god helse. I dag har vi vært i bursdagsfeiringen til min lillebror skihopper'n og min eldste nevø. Utrolig flotte gutter begge to. Huset var stappfullt av slektninger, og da var det til og med noen som manglet. I kveld tenker jeg på at det ikke er noen i min fine, nærmeste familie som jeg ikke liker. De er alle sammen mennesker jeg på ulik måte er begeistret for og kan beundre. Jeg er takknemlig for at barna mine har en så stor og varm flokk rundt seg. Det er ingen i min familie jeg synes det er vanskelig å prate med,
Det har som vanlig blitt alt for sent, og jeg er alt for trøtt. Jeg tenkte først at jeg ikke skulle orke å skrive noe i kveld, jeg klarte i grunnen ikke å føle noen stor takknemlighet heller. Så tenkte jeg på at jeg tross alt bare er trøtt, og det er bare fordi jeg har lagt meg litt sent. Jeg er ikke syk lenger. Når jeg bare får en god natts søvn eller to, kommer jeg til å føle meg helt tipp topp igjen. Hver gang disse tankene kommer blir jeg så ekstremt takknemlig over hvordan livet har ordnet seg til det beste, og da er det også så mye lettere å se at jeg har flere ting å være takknemlig for. Jeg tenker på alle som ikke er friske, og ikke har god helse. Noen er kanskje som jeg var, de vet ikke hva som er feil men kjenner bare at kroppen ikke virker som den skal. Noen har alvorlig sykdom og andre har kroniske smerter. Jeg tenner lys for alle dere i kveld, og jeg ønsker dere helse av hele mitt hjerte. 

Må alle få en fredfull natt

18. desember med ryddig hus

Nå har jeg endelig fått ryddet sånn passelig opp over alt. Jeg inviterte noen venninner jeg ikke har sett på alt for lenge på gløgg, og ga dermed meg selv litt ekstra motivasjon til å få ryddet før jul. Jeg må vel bare innrømme at jeg er ikke vanligvis en person som holder ryddig hus. Egentlig elsker jeg å ha det vakkert rundt meg, problemet er bare at jeg ikke er noe glad i å rydde og langt mindre vaske. I kveld er jeg takknemlig for mange ting. Jeg er takknemlig for de vakre, flotte barna mine, som smilende ryddet sammen med meg. Til slutt ryddet de også sine egne rom og vi hang opp julegardiner. Jeg gleder meg til de åpner julekalenderen i morgen, for da får de en liten eske julepynt hver til rommet sitt. Jeg er takknemlig for en avslappet, hyggelig kveld med gløgg fra Askim bærpresseri, rødvin, kake, sjokolade og fantastiske mennesker.

Den kjekke partneren min er i England, og nå ligger alle tre barna å sover i sengen vår. Jeg er takknemlig for at jeg hvert øyeblikk skal få lov til å gå å legge meg inntil tre varme, myke, helt perfekte, sovende barn. 

16. og 17. desember

Nok en dobbeltdag i takknemlighetskalenderen. Onsdag var en deilig og innholdsrik dag. Den begynte kl 05.00, fordi min herlige partner og jeg har bestemt oss for å stå opp tidlig en dag i uka slik at vi får morgenen sammen alene, før hele resten av sirkuset våkner. En kopp te og en god samtale er en fabelaktig start på dagen. Dagen ble i det hele tatt både spennende og fin, men det jeg tenker på nå i kveld er hvor takknemlig jeg er over at jeg har begynt å danse. I kveld har jeg nemlig danset. Vel og merke bare på treningsstudio, men det er ikke til å kimse av. Jeg har som tidligere nevnt aldri vært bemerkelsesverdig grasiøs eller smidig, og har vel blant annet derfor heller aldri følt meg nevneverdig attraktiv. Samtidig som jeg begynte med yoga for et par år siden, bestemte jeg meg for at jeg også skulle gå på alle treningsstudiotimene jeg kunne som hadde noe med dans å gjøre. Øvelse gjør mester, pleier jeg å si til både barna og elevene mine, og da får det være et slags minstekrav at jeg lever opp til det selv. Nå har jeg danset og danset i et par år, og mener bestemt at jeg har gått fra noe som minnet mest om epileptisk anfall til at nye instruktører med jevne mellomrom spør om jeg har holdt mye på med dans tidligere. Jeg har laget en egen dansespilleliste med bare glade sanger, har blitt gladere, synes det er morsommere å ta oppvasken og føler meg mye mer tiltrekkende enn jeg gjorde før. Dans med den rytmen du har, sier nå jeg! Jeg er takknemlig for at jeg turte å prøve, og jeg er takknemlig for at min herlige lillesøster og første danseinstruktør ikke lo av meg (i allefall ikke høyt), de første timene jeg var med på. Jeg er ordentlig takknemlig for at hun var så flink og morsom, slik at jeg fikk lyst til å fortsette å prøve og øve.

I dag har i grunnen vært en knallbra dag. Den begynte med at jeg kjørte langt å lenge for å handle julemat og julegaver, men da jeg hadde parkert og begynt å gå, ringte det fra skolen. Askeladden hadde falt og hadde visstnok fått en kul på størrelse med en kokosnøtt i hodet. Gikk tilbake til bilen og kjørte hjem igjen. Hentet Askeladden, tilbake til butikken fordi det egentlig virket som om han var i fin form. Vi handlet mat, helsekost, og avgjorde hvilke rawfood-julegodis vi skulle prøve oss på å lage. Han fikk en smoothie, og lykken var komplett. Jeg er takknemlig for de små mellomrommene hvor vi plutselig får mer tid sammen. Noen dager er det de små uforutsette mellomrommene som gjør hele forskjellen.



15.desember

Det er ikke alltid like lett å huske at det det alltid er mye å være takknemlig for. Noen dager er for det meste fylt av hyl og skrik, vonde tanker og stygge banneord. Sånn føles det i hvert fall når kvelden endelig kommer. Men, nå må jeg jo sette meg ned for å skrive hver kveld, og da viser det seg at dagen har hatt mye mer innhold enn det jeg umiddelbart husker. Jeg har hatt min første betalende klient i dag. Det føles godt, og akkurat da var dagen bare god. Askeladden hadde med seg en hyggelig og morsom venn hjem i dag, og vi lagde pizza og koste oss. Akkurat da var dagen bare god. På kvelden kom faren min på besøk, vi drakk kaffe og te og hadde en lang, fin samtale. Akkurat da var også dagen bare god. Da jeg var på vei i seng og kom på at heksearvingen hadde glemt skolesekken sin hos mormor, forsvant den flotte mannen min ut døra på et blunk og kjørte av sted for å hente den slik at jeg slipper å ordne det i morgen tidlig. Akkurat nå tenker jeg at denne dagen stort sett har vært bare god. Det handler bare om å ha rett fokus.

Jeg er takknemlig for en god og innholdsrik dag, hvor jeg har lært mye.

14.desember med nok av alt

Jeg er takknemlig for at jeg og familien min har alt vi trenger. Ofte føler jeg på at vi ikke har så mye penger å rutte med, kontoen er tom og det er fortsatt minst en uke til lønning. Da tenker jeg at det skal bli deilig når ingen av de voksne i huset lenger studerer, vi kan ha to fulle inntekter og ingen utgifter til dyre skoler og bøker. Så tenker jeg på hvor gøy det er å lære nye ting og hvor givende og spennende det er å få utdanne seg. Jeg tenker at vi aldri er sultne, snarere tvert i mot, vi er ofte gode og mette. Vi spiser sunn, økologisk mat, vi har mer enn nok med klær, barna har flere leker enn de strengt tatt behøver og vi bruker aldri kredittkort. Kontoen er egentlig nesten aldri tom, jeg er bare flink til å sette de pengene jeg bruker på faste utgifter over på en egen konto, så det finnes alltid penger til det vi trenger. Innimellom finnes det til og med penger igjen til sushi. Livet er i grunnen helt fabelaktig, og jeg er veldig takknemlig for at jeg får ta så privilegert del av det.



13. desember med egen hjemmeside

I dag har jeg brukt hele dagen på å få min nye hjemmeside opp å gå. Det er gøy, jeg elsker det! Altså, ikke å bruke hele dagen, men å få min egen hjemmeside. Den flotte, talentfulle og ikke minst estetisk anlagte lillesøsteren min troppet opp med kamera, en nevø og en niese, og satte i gang med å flytte rundt på ting i behandlingsrommet og ta bilder. Hun brukte flere timer, og da hun hadde dratt igjen satte jeg meg ned for å få alle tekster og bilder på riktig plass. Fortsatt er det sikkert mye som må og kan gjøres, men nå erklærer jeg dagen for slutt, og går å legger meg.

Jeg er utrolig takknemlig for hjelpen jeg fikk i dag, og jeg har også i dag kjent på hvor strålende fornøyd og takknemlig jeg er for at jeg får mulighet til å gå på denne nye, spennende veien.

Det er for sent for at hjernen klarer å koble sammen nok informasjon til å lage link til siden, men den nye hjemmesiden min heter i alle fall: relida.no
Takk for i dag!

11. og 12. desember, syklubb og lussekatter

Nå må det slås sammen dager igjen. Jeg merker at jeg er litt ute av trening når det kommer til bloggingen, men jeg gir ikke opp bare fordi jeg er litt treig av meg. Fredagen var en trøtt dag. Jeg vekket heksearvingen klokken 06.00 slik at hun kunne prøve kostymet jeg hadde sydd samme natt. Jeg innbiller meg at det var jeg som var trøttest. 3-åringen skulle gå Lucia i barnehagen, så det var viktig at alt gikk som smurt denne morgenen. Det demret for meg, litt for sent, at en mor som har sittet oppe hele natten med symaskinen og en arving som ikke setter pris på å bli vekket klokken 06.00 ikke er det beste utgangspunktet når ting må gå glatt. Jeg er takknemlig for at 3-åringen går i en liten, hyggelig barnehage der Lucia-toget uten problemer venter fem minutter når en gråtkvalt, stresset mor ringer og sier at hun er på vei. Jeg er takknemlig for at jeg har tilgang til gode kosttilskudd, særlig det som inneholder L-arginin, slik at jeg klarte å holde meg sånn passe våken og opplagt på jobb etter Luciakosen i barnehagen og jeg er takknemlig for at det akkurat i går var syklubb. Jeg elsker syklubb. Ingen av heksevenninnene har med seg noe å sy på eller med, men tradisjonen tro har jeg med strikketøy. Det tar jeg aldri opp av veska. Tusen takk for gode venninner, befriende latter, gode samtaler og deilig mat. Jeg er så heldig som har et så rikt og velsignet liv.

I dag tok jeg med alle tre barna på kino for å se Julekongen. Jeg glemte lommeboka hjemme så da jeg skulle betale for drikke og popcorn fikk vi litt problemer, men vi hadde heldigvis kinogavekort med oss, så inn kom vi. Alle tre barna var helt fornøyd med å drikke vann, og bare det er jo utrolig deilig å oppleve. Filmen var alt for skummel for treåringen som gang på gang annonserte høyt at "nå går det IKKE bra!!" og at han ikke har noe lyst til å møte Snerk på ordentlig! Vi dro hjem og bakte lussekatter før det ble lesing og legging av barn.

     


Sjokoladeheksa og heksearvingen baker lussekatter

 

Da alle barna var vel i seng, fikk jeg fantastisk god massasje av verdens beste mann og partner.

Jeg er så ubeskrivelig takknemlig for familien min.

9. og 10. desember fermentering og rawfood-godis

I kveld må jeg slå sammen. Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg grovt overvurderte min egen kveldskapasitet i går. Det ble for sent, og jeg sovnet. 

Jeg er takknemlig for at jeg har fått sunn, næringsrik mat i oppveksten min. Da jeg selv ble mor var det ikke så vanskelig for meg å legge om kosten da jeg forsto at det var helt nødvendig for barna mine, og jeg vet at mye av grunnen er at jeg har fått med meg gode vaner fra barndommen min. I går hadde jeg mat og helseundervisning med en herlig 8.klasse, og vi snakket om fermentering og viktigheten av god tarmhelse. Elevene stirret med en blanding av ærefrykt og avsky ned på en kombucha i et glass med te, og de alle dristigste prøvde å ta på den. Nå er fermenteringen i gang, og de lurer på om de kan få lov til å ta med seg  små, nye sopper hjem til foreldrene sine. Jeg elsker undervisning!

I dag har jeg vært på kurs i rawfood-julegodislaging med begeistret mor og noe skeptiske søstre. Kjempekoselig og morsomt Kurset var en noe sen bursdagsgave som jeg er veldig takknemlig for.

Så er jeg også takknemlig for at jeg har en symaskin som jeg også har en ganske godt håndlag med. Da jeg listet meg inn til heksearvingen for å si god natt, hvisket hun trøtt til meg at hun skal være alv i morgen i juleavslutningsforestillingen på skolen. Jeg trodde det var mandag.... Nå sitter jeg og syr, og blir nok sittende utover natta. Litt trøtt og oppgitt, men tross alt ekstremt glad for at jeg eier maskin, stoff og tråd, så dette kommer til å gå helt fint.

Sjokoladeheksa ønsker dere alle sammen en god natt!

8. desember

I dag hadde jeg ingen undervisningstimer på skolen, og har altså vært hjemme hele dagen. Jeg hadde store planer. Skulle vaske opp, rydde, gjøre et par healingbehandlinger på meg selv og jobbe med kosttilskuddsalget. Jeg har flere som venter på at jeg skal kontakte dem, så det passet ypperlig med en hjemmedag.
Ettersom det er morsommere med healing enn med rydding, begynte jeg med behandlingene. Jeg har følt meg både sliten og på grensen til deprimert en periode, og det ligner egentlig ikke meg, så nå måtte noe gjøres. Jeg tenkte det kunne være lurt å teste ut noen av de nye teknikkene jeg lærte i helga, så jeg gjorde alt klart og satte igang. Behandlingene tok nesten en time, og da jeg var ferdig følte jeg meg lettere til sinns, men avsindig trøtt og litt svimmel. Jeg la meg på sofaen, sovnet og sov i tre timer. Da jeg våknet var klokka ett, og jeg visste at det var omtrent en halvtime til barna kom hjem fra skolen. -Den var den hjemmedagen, tenkte jeg, ryddet bort frokosten som fortsatt sto fremme, skar opp frukt i biter og forberedte meg på leksetid med skolebarna.

Askeladden kom hjem først. Han var våt og blid og hadde funnet en flaskekork på veien hjem. Det ble tid til kos og latter i sofaen før vi satte oss med lekser og frukt, Da han var nesten ferdig med leksene kom heksearvingen. Hun fikk chai-te med økologisk soyamelk og spiste resten av frukten før hun satte seg med matteleksa. Det var omtrent da jeg la merke til hvor mye bedre jeg følte meg.
Jeg er fortsatt litt for trøtt og burde lagt meg for en time siden, men jeg er glad, jeg har ledd sammen med barna i dag og jeg føler meg ikke så sliten lenger. Det ble akkurat den hjemmedagen jeg trengte. Rydde kan jeg gjøre i morgen.

Jeg er takknemlig for at jeg endelig har turt å satse mer på healing, og for at jeg har lært så mange spennende og gode healingteknikker. Nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe mer med dette, og senere også med naturterapi.



7.desember med yoga

Jeg er takknemlig for yoga. Så enkelt er det. For et halvt liv siden, da jeg gikk på Steinerhøyskolen, prøvde en av medstudentene mine å få meg til å begynne med med yoga. Han prøvde mange ganger. Jeg stilte opp, sto blant annet opp kl 05.00 en periode, tok bussen inn til Oslo, trikken til skolen og møtte opp i et av klasserommene for å gjøre morgenyoga. Jeg ga alltid opp til slutt. Jeg følte meg stiv og lite grasiøs, og syntes i tillegg det var kjedelig. Til slutt husker jeg at min kjære venn på skolen sukket og sa: "Ja, ja. Da blir det kanskje i neste liv....". Da jeg ble gravid med mitt første barn gikk jeg på et to-helgerskurs i yoga for gravide, to uker før termin. Jeg var sliten, alene og kvalm, men jeg elsket det og jeg tror det reddet meg. Da heksearvingen ble født, brukte jeg alt jeg hadde lært og kjente at jeg tross alt hadde full kontroll på kroppen og pusten min gjennom hele fødselen.

Nå gjør jeg yoga fast ukentlig, noen ganger daglig. Jeg er ikke stiv og lite grasiøs lenger, jeg har blitt ganske myk og smidig. Kroppen min har blitt sterk og slank, og jeg har sjelden vondt i muskler eller ledd. Nå elsker jeg yoga.

Andreas, takk for at du drev så intensiv reklame for det du brant for. Nå gjør jeg yoga, så jeg trengte ikke vente en hel inkarnasjon på å komme i gang.



6. desember, til Katrine

Seks dager har allerede gått, og jeg har enda ikke nevnt Katrine. Det er obligatorisk, må bare gjøres. Kjære Kathrine. Jeg er ubeskrivelig takknemlig for at du ga meg ideen til å skrive takknemlighetskalender i dagene før jul. Det første året jeg gjorde det var jeg veldig syk, og enkelte dager kunne det å skrive denne kalenderen være det eneste jeg klarte å gjøre den dagen. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen, da julaften begynte å nærme seg, og jeg klarte å tenke at jeg var takknemlig for sykdommen. Jeg forsto plutselig hvor mye det hadde betydd, og hvor mye det skulle komme til å bety for min egen utvikling at jeg fikk føle på alt det som sykdommen hadde med seg. Fortvilelse, maktesløshet, dårlig samvittighet, redsel og utålmodighet. Men, den ga meg også ro, tid til tanker, vilje til forandring og evne til langsomhet. Denne takknemlighetskalenderen var det første viktige skrittet jeg tok mot å bli frisk. Og nå, flere år senere har jeg god helse, utdanner jeg meg, tar jeg meg tid til barna mine på en helt annen måte enn før, har jeg fått en helt ny forståelse for viktigheten av å ta den tiden som trengs for å bli kjent med dem jeg er glad i, på nytt og på nytt fordi de også er i stadig forandring.

Kjære Katrine, vi har hatt mange samtaler, og du har ofte delt dine ideer med meg, men dette er nok det rådet du har gitt som har hatt desidert mest betydning for livet mitt. 
Kjære alle dere som leser, Vit at takknemlighet er et frø som vokser fort. Dersom du klarer å finne nye ting hver dag å være takknemlige for, vil du raskt merke at det dukker opp flere og flere ting som gjør deg lykkelig og takknemlig. Jeg vil oppfordre alle til å plante ett frø hver dag, da vil vi ha uendelig mange vakre hager når våren kommer.

 



5.desember med vakker musikk

Heksa har vært på kurs i helga, og min tekniske begavelse var rett og slett ikke stor nok til å få lagt ut gårsdagens blogginnlegg via mobiltelefon. Så, her kommer det:

I dag trodde jeg at jeg skulle skrive en tekst om noe spennende jeg hadde lært eller hvor takknemlig jeg er for at jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker etter at jeg begynte utdannelsen min som Rainbow Reiki mester. Men nå når dagen omsider er avsluttet, er det noe helt annet jeg har lyst til å skrive om. Jeg var så utrolig heldig at jeg, sammen med alle de andre deltagerne på kurset, fikk være med på en helt spesiell, fantastisk flott intimkonsert etter middag. Vi fikk høre Dakini (tro om det er sånn det skrives...?), en utrolig vakker, smilene, ung kvinne synge. Hun satt alene på scenen med en gitar, og sangen kom rett fra hjertet, smøg seg stille rundt i rommet og ga alle gåsehud før den danset inn i hjertet mitt også. Jeg begynte å gråte, det var bare så utrolig nært, ærlig og vakkert.
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk oppleve denne konserten. Jeg er i det hele tatt takknemlig for all den vakre musikken som finnes, og for dens evne til å berøre meg.

4.desember, avsted på kurs

I dag skal jeg på kurs. Jeg blir borte hele helga, og må overnatte på hotell. Det er litt kjedelig å være så mye borte hjemmefra når jeg holder på med disse utdannelsene, men mest av alt er det veldig spennende. I dag skal verdens beste heksevenninne være med, og jeg gleder meg til både kjøreturen, samtalene og til det vi skal lære. Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt får lære nye ting. Jeg elsker å lære, og jeg håper jeg aldri slutter å fryde meg over nye oppdagelser.
Nå vil kanskje den flotte mannen min si at han har erfaring med at jeg slett ikke alltid liker å lære nye ting, og det stemmer også. Noen ting, særlig innenfor fysikk, kjemi og bilvedlikehold, synes jeg det er veldig deilig å overlate til andre å lære noe om. 

3.desember og selvmedlidenhet

Søvnmangelen tok meg igjen, og jeg var ganske trøtt og muggen store deler av dagen. Hadde mange planer om hva jeg skulle få gjort mens jeg var hjemme, ettersom 3-åringen virket som han var i fin form igjen, men i stedet brukte jeg dagen på å sitte i sofaen og synes synd på meg selv. Moren min kom innom en tur, og jeg disket opp med te og scones. Sconsen hevet ikke, lignet litt på små pannekaker og halvparten ble brent. Sånn kan det gå innimellom med selv den beste. En hel dag med selvmedlidenhet er nok til å ta knekken på de fleste, og i tillegg er det smittsomt. Barna ble grinete, fikk vondt i både kroppen og viljen og det ble en kveld med gråt, tannkremprotester og sen leggetid. Jeg klarte så vidt å redde det hele i land med et kapittel "Karlson på taket" og en lang godnatt-sang.
-For en dritt-dag, tenkte jeg og gikk ned i gangen for å slenge på meg en jakke og gå ut i bilen. Jeg har kjøpt en nettside og søsteren min skulle hjelpe meg å se på den nå på kvelden. Hun er så flink til å ta fine bilder, har fabelaktig god estetisk sans og det er ingen andre jeg heller ville hatt hjelp av til nettopp dette. Av sted med meg. Hos lillesøster blir det kaffe og hyggelig samtale til passe sent på kvelden. Vi avtaler å møtes for å ta bilder om en uke, jeg begynner å glede meg med en gang og drar hjem. 
Hjemme venter verdens beste mann i sofaen og vi har en lang, fin samtale om hvordan dagen har vært og andre viktige og uviktige ting. Det blir alt for sent, og jeg legger meg.

Jeg er takknemlig for de gode samtalene. De har det med å dukke opp akkurat når de skal, og det er så lett og overse dem. Jeg tenker på hvor viktig det er både å invitere til samtale og å takke ja til den. Jeg er velsignet med mange gode og flotte venner og samtalepartnere, og jeg er takknemlig for at det egentlig aldri er noen fare for at jeg blir ensom hvis jeg ikke selv velger det.

2. desember, med manglende søvn

En trøtt dag. Selv om syke barn er varme og kosete, har de også den egenskapen at de holder moren sin våken hele natten. Dette ble andre natten uten søvn, og jeg merker at jeg takler det passe dårlig. Så tenker jeg på at før var jeg trøtt hele tiden. Det var vanlig for meg å sove dårlig. Helt fra heksearvingen ble født for 11 år siden har jeg våknet flere ganger hver natt, enten fordi jeg blir vekket av barn eller fordi jeg får vondt i rygg eller hofte i løpet av natten og må skifte liggestilling. Da Askeladden ble født for 7 år siden viste det seg snart at han var av typen som våknet hver time, hver natt, frem til han var over to år. Jeg var trøtt hele tiden, hver dag. Så ble jeg syk, og var syk lenge.

Nå er jeg frisk og har god helse. Barna har blitt eldre, sover stort sett godt i egne senger, og jeg får ligge i fred. Før sommerferien ble jeg tipset om at det kunne være lurt å velge madrasser uten springfjær. Både i Tyskland og i Danmark er de veldig opptatt av at elektrosmogen (vet ikke hva det heter på norsk, kanskje elektroforurensningen...?) som blant annet kommer fra alle stikkontakter og elektriske apparater, naturlig nok vil søke seg til de hundrevis av spiral-antennene som peker rett opp i ryggen på den sovende, i dette tilfellet, heksa.
Lydig som jeg er, dro jeg rett i butikken og kjøpte nye madrasser og morgenen etter våknet jeg lykkelig, uthvilt og uten antydning til vondt i rygg eller hofter for første gang på 11 år.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk to dager uten søvn, slik at jeg ble minnet om hvor utrolig deilig det er at jeg stort sett sover meget godt. Jeg unner alle god søvn, og kanskje til og med særlig dem jeg kjenner som er litt ekstra sinte og vanskelig innstilte. Når man får god søvn blir man nemlig både lurere, penere, blidere og muligens generelt et bedre menneske. Tusen takk for god søvn!

(og tusen takk til min enestående partner som taklet madrasskjøpet på en forbløffende rolig måte, spesielt med tanke på at jeg nettopp hadde sagt opp jobben min... Jeg elsker deg!)

Art: WITCHES NEED THEIR BEAUTY SLEEP by Artist Susan Brack

1.desember, behandlingsrom og sykt barn

1.desember kom og gikk, og jeg skrev ikke blogg for første gang på flere år. I dag våknet jeg og kjente abstinensene, så her er jeg!

Det var mange ting jeg var takknemlig for i går. 3-åringen våknet med en skikkelig halsbetennelse og måtte være hjemme fra barnehagen. Han var slapp og varm, men også kosete og uforskammet fornøyd med situasjonen. Det ble en deilig, langsom dag med mye kos og hygge. Vi drakk varm havremelk med honning, solhatt og strylavtinktur, så på tegnefilm, skrudde opp et skap på behandlingsrommet og pakket ut alle de vakre, små statuene jeg skal selge.

7-åringen kom hjem fra skolen. Han tømte lommene: et halvveis nedbrent kubbelys, tre steiner, et irrete batteri og en mutter. Dagens fangst.
-Du, altså...! sa jeg.
Han så på meg og flirte. -Jeg er jo Askeladden! Spør meg hva jeg skal med det.
-Hva skal du med det?
-Jeg har slikt å gjøre og føre!!

Heksearvingen, nå 11 år, kommer hjem. Hun var sint da hun dro på morgenen, men nå er hun glad igjen. Jeg får kos, hun takker for en hyggelig lapp hun fant i matpakka og sier unnskyld for at hun var sint før hun dro. Vi gjør lekser og drikker te, etterpå skal vi på turning. Heksearvingen blir regnet som en talentfull turner, og i går fikk hun høre at trenerne skulle prøve å få flyttet henne over til rekruttgruppa selv om de egentlig ikke har opptak før til høsten igjen. Hun var glad og stolt da vi kom hjem på kvelden.

Da alle barna hadde sovnet, disket den fantastiske mannen min opp med hjemmelagd pizza. Vi så en serie og koste oss i sofaen før det ble leggetid for de voksne også.

Jeg er så utrolig takknemlig for den herlige familien min, og jeg er kanskje spesielt takknemlig for at jeg nå endelig klarer å virkelig nyte tiden vi har sammen. Jeg har endelig vært en flink voksen, og satt skikkelige grenser for meg selv hva jobb angår.









Heksa og behandlingsrommet

Nå er alt det viktigste klart for å sette igang healingpraksisen. Jeg har en utdannet healer, og jeg har behandlingsbenk. Det jeg ikke har er behandlingsrom. I den forbindelse ble barnegutterommet tømt, og alle tingene flyttet opp på loftet. Gutterommet skal males, ordnes og innredes til behandlingsrom og kontor.
Ser det ikke bra ut? Det er mye bra potensiale i det rommet her! Det store spørsmålet er om jeg klarer å male over romskipveggen, det er tross alt ikke så lenge siden jeg malte den. 


Jeg er i gang! Male først, rydde etterpå. Jeg har prøvd det før, og vet at det nødvendigvis ikke er det som er smartest, men jeg mener å huske at det som oftest går bra. Det er også mye morsommere å male enn å rydde.


Dette blir bra! Når rommet er ferdigmalt og ryddet kommer verdens beste kunstnervenninne og hjelper meg med den siste finishen. Jeg får god hjelp og interiørkunst, mot at hun får et helhetlig behandlingsopplegg. Det er bra hun er på ferie akkurat nå, så jeg får god tid til ryddingen...

En frisk hjerne!

Det er ganske enkelt å legge merke til når kroppen blir syk, men tenker du noen gang på hvordan det står til med hjernen din?
Før jeg ble syk for 5 år siden sov jeg for lite, var alltid delvis dehydrert fordi jeg drakk for lite vann, led av kronisk stress og hadde ubehandlet ADHD. Jeg spiste absolutt sunnere enn de fleste i min omgangskrets, men tok ingen kosttilskudd og ingen tilskudd med omega-fettsyrer. Jeg var også over gjennomsnittet glad i sjokolade, og hadde nok til tider store svingninger i blodsukkeret. Nå vet at jeg at alt dette er faktorer som fører til mindre blodgjennomstrømming i hjernen, og dermed skader hjernen på sikt.

Det er ikke nødvendigvis sånn at du blir slapp og får feber når hjernen er syk. Når hjernen blir syk, går det ofte så stillferdig for seg at du ikke legger merke til det før kroppen også til slutt blir syk. Visste du at når hjernen er syk, kan du bli deprimert, sint, mer lei deg, mer redd, distrahert, ineffektiv, syk i kroppen og du tar dårligere avgjørelser?

Hjernen er avhengig av god blodgjennomstrømming og nok oksygentilførsel. Det er mange faktorer som hindrer god blodgjennomstrømming, og skader hjernen. Det kan for eksempel være: alkohol, kaffe, røyk, fedme, dehydrering, høyt blodtrykk, hyperforsuring, tungmetallforgiftning og amalgan, kronisk stress, usunn diett som gir store svingninger i blodsukkeret og mangel på fysisk aktivitet.

Hvordan står det til med deg?
Hvis du lurer på om du drikker nok vann, er det lett å regne ut. Et voksent menneske skal drikke 30-35 ml vann per kilo du veier. Min kropp, som veier 50 kg, har for eksempel behov for ca 1,6 liter vann om dagen.

Det er masse du gjøre for å hjelpe hjernen med å fungere bedre og reparere seg selv, men dette er noe av det viktigste:
 - Sunn diett som balanserer blodsukkeret, nok rent vann, daglig inntak av multivitaminer og daglig inntak av fiskeolje/omega-fettsyrer. Hjernemassen består faktisk av 60% fett, og er helt avhengig av inntak av godt fett for å kunne fungere optimalt.
- Trening
- Lære nye ting
- Meditasjon
- Nok søvn
- Sex. Jepp, god sex er bra for hjertet og hjernen.

Ellers er det verdt å nevne at det finnes utrolig mye elendig kvalitet multivitamin og fiskeolje der ute, så være kvalitetsbevisst! Selv er jeg veldig bevisst, og betaler heller litt mer for å få fiskeolje som er rå og helt fersk.

Visste du at når hjernen er frisk er du mer avslappet, lykkeligere, kjærligere, mer fokusert, mer effektiv, friskere i kroppen og du tar bedre avgjørelser?

 



Åretrundtkroppen

Det er få tekster og tips om Sommerkroppen 2015 jeg har hatt lyst til å bruke tiden min på, men her er de to jeg synes har de beste tipsene, og som jeg absolutt liker best:

http://maddam.no/2015/06/bikinitrening/

https://heiaheidi.wordpress.com/2015/06/07/sommerkroppen-2015/

Nå i disse Sommerkroppen 2015-tider, vil jeg slå et slag for Åretrundtkroppen. Min kropp er en Åretrundtkropp. Den er ganske lik året rundt, og ser ikke spesiell ut når det er sommer. Den er stort sett slank og sterk fordi den får god næring og trening hele året. Den har vært litt rundere og slappere de periodene jeg har jobbet og stresset mest og rett før mensen. Den er vant til bevegelse, er ganske fleksibel, reagerer positivt på både trening og bra mat. Den blir sur og uopplagt når den får for mye potetgull.

Jeg er glad i kroppen min akkurat sånn som den er.  Jeg unner også alle andre å være glad i sin kropp, og jeg vil med dette oppfordre alle til å drite langt i Sommerkroppen og heller legge inn en større innsats i Åretrundtkroppen. Den får man nemlig mye mer glede av.


Her er Åretrundtkroppen pr 24.juni 2015. Den liker seg like godt i bikini som i bukse, og virker også like godt i begge deler. Jeg gleder meg til den dagen vi slutter å fokusere på om kroppen er tynn, rund, lang eller kort, og heller begynner å tenke på om kroppen er sunn og virker som den skal. Alle kropper er mer eller mindre forskjellige, og alle kropper blir glade og fornøyde når de får lov til å være seg selv på sitt beste.

Elsk kroppen din litt mer hver dag, og behandle den pent 

Nytt kapitttel, blanke ark

Kjære gamle og nye lesere

Jeg har ikke skrevet noe på lenge, og det er i grunnen synd for jeg elsker å skrive. Livet er godt, jeg er frisk som en fisk, og det er bra for nå har jeg spennende dager foran meg.

Jeg elsker hverdager, fordi det er så mange av dem. Hverdagene er fulle av dramatikk, bråk, krangling, jobb, kos, blomster, epletrær, samtaler, menneskemøter og kjærlighet. Det er hverdagene jeg lærer mest av.

Etter at jeg ble syk for 5 år siden med utbrenthet, slapphet, stresssyptomer eller psykisk ubalanse (alt ettersom hvilken lege jeg møtte), har hverdagen i vår familie i stot grad dreid seg rundt temaet helse. Heldigvis...for det er ganske utrolig hvordan livet kan forandre seg  med riktig kosthold og riktig trening. Det er tolv år siden jeg kuttet ut raffinert mel og gikk over til å kjøpe økologisk frukt og grønnsaker. Siden da har vi kuttet ut all raffinert mat. Vi lager alle middager fra bunnen og baker eget brød. Hver morgen gir jeg meg selv og barna en full healingbehandning før jeg vekker dem med grønn spirulinashake på senga. De siste månedene har jeg endelig klart å gjøre frokosten til en kosestund for familien. Vi tenner lys, hører på klassisk musikk og lager te. Endelig ser jeg at alle spiser seg helt mette før de går fra bordet. Alle tar Omega olje, og synes den er god.
Når det er Melodi Grand Prix, og 11-åringen kan få velge hva hun vil til å kose seg med, velger hun dette:



Som informasjon til dere som har fulgt med på bloggen min før, kan jeg nå fortelle at utbrentheten min verken skyldtes slapphet eller psykisk ubalanse (til fastlegens store overraskelse). Jeg hadde en svulst på biskjoldbruskkjertelen som forstyrret hormonbalansen i kroppen, og gjorde meg syk. Svulsten forsvant av seg selv en gang på våren i fjor, og jeg har gradvis fått mer og mer energi tilbake.

Jeg er fortsatt veldig nøye med hva jeg spiser, og tar gode antioksidanttilskudd. Jeg har begynt å trene igjen, og gjør yoga og danser 3-4 ganger i uken.

Nå starter jeg opp med helt nye, ukjente hverdager. Jeg har sluttet i lærerjobben (verdens beste, mest givende yrke), og  vier de neste årene mine helt til helse og familie. Jeg studerer biopati på deltid, og har akkurat fått A på min første eksamen i grunnmedisin. Jeg er godt i gang med utdannelse som 1.Dan mester lærer i Rainbow Reiki, og begynner å holde kurs og foredrag til høsten. Jeg har begynt å selge kjempebra kosttilskudd fra True Nordic. Jeg gleder meg til å bli kjent med de nye hverdagene mine!

Jeg ønsker dere alle en strålende mandag, og en fabelaktig uke!



Dersom heksa var lege...

Hvis jeg var lege, ville jeg straks og med en gang sagt opp jobben min og funnet på noe annet. Jeg egner meg mest sannsynlig dårlig som lege. Jeg har lite til overs for sår og betennelser, jeg synes ofte det er ekkelt med snørr, tiss, slim og andre kroppsvæsker. Hvis det finnes en alternativ løsning, prøver jeg helst den før jeg tar vanlig medisin og jeg kan fort finne på å bli provosert av mennesker som jeg mener ikke tar vare på helsa si...eller enda verre: helsa til barna sine. Noen mennesker trener og spiser sunt, andre røyker og spiser smågodt til lunsj. Hvis jeg var lege ville jeg kanskje ønske å reservere meg overfor lungkreft og skrumplever. Noen mennesker er kanskje født med sykdom eller blir utsatt for en ulykke som gjør at de trenger nye organer, andre mennesker ødelegger organene sine med vitende og vilje.
Nå når jeg selv leser hva jeg skriver, vil jeg rett og slett gå så langt som å si at det er gudenes lykke at jeg ikke er lege.

Heldigvis er jeg lærer, og det er jeg veldig flink til. Jeg har vært lærer i flere år nå, og mange ganger når jeg møter på utfordrene elever, så tenker jeg med meg selv at det har noe med oppdragelsen å gjøre. Jeg er ofte ikke enig med foreldrene og ville ikke gjort de samme valgene selv. Allikevel har jeg en enorm respekt for nær sagt alle de foreldrene jeg har samarbeidet med. Det er ofte utfordrene å være forelder, og jeg ser at de alle sammen gjør så godt de kan ut ifra de forutsetningene de har. Mange gjør en fantastisk god jobb. Jeg har selv tre barn, og jeg er smertelig klar over at foreldrene til mine elever nok er uenig i mange av mine oppdragelsesvalg, og sikkert ikke ville gjort som meg. Men, det kunne for eksempel aldri falle meg inn å ytre ønske om reservasjonsrett overfor elever fra hjem som bruker vold som konsekvensmetode, dette til tross for at jeg, med hele mitt vesen, tar avstand fra denne typen oppdragelse. Det kan rett og slett være fryktelig belastene for en stakkars lærer å forholde seg til disse elevene. Jeg ønsker heller ikke å reservere meg mot elever som spiser en halv pose boller til frokost, og får med den siste halvparten som matpakke. Disse elevene er også ofte litt ekstra slitsomme og jeg er uenig i valget til foreldrene. Når jeg møter elever som kommer sultne, høye på sukker, ulykkelige eller redde til skolen, da tar jeg dem imot med all den varmen jeg har. Jeg ønsker ikke å reservere meg.

Jeg ønsker meg en fastlege som møter meg meg varme og vennlighet, selv om han eller hun ikke er enig med meg.
Jeg ønsker meg reservasjonsrett fra dumme politikere.

18. desember

Jeg er takknemlig for at jeg bor i et land hvor det går an å være sykemeldt, helt eller delvis, når kroppen ikke virker helt som den skal. Jeg har mye negativ erfaring både fra helsevesen og Nav, men jeg har jammen meg mange gode erfaringer også. Det er enkelt å besille legetime og legen tar alltid i mot meg. En time koster ikke mye, og jeg har til og med fått frikort nå på tampen av året. Selv om jeg har møtt litt av hvert av leger, så har de alltid vært godt utdannet, jeg blir undersøkt hvis jeg ønsker og de lytter og gjør sitt beste. Foreløbig, denne runden med sykemelding, har familien ikke merket noen forskjell i økonomien.Jeg er takknemlig for at vi får hjelp av leger og stat ved sykdom som varer lenge, slik at vi for eksempel har hatt mulighet til å bli boende i huset vårt.

17. desember

I dag har jeg vært på foreldresamtale i barnehagen. 5 åringen stortrives. Han leker med alle, er høflig, vennlig og snill mot de andre barna. Når det er eventyrstund, lytter han intenst, med store øyner og åpen munn, selv om det er det samme eventyret som blir fortalt hele uken. Han elsker å gå på tur, og har lært seg å spikke. Han baker rundstykker og lager grønnskasuppe sammen med de andre barna. Alt er økologisk. Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å velge selv hvilken barnehage og skole barna skal gå på. Jeg er takknemlig for at alle mine barn har kunnet gå i steinerbarnehage.

15. og 16. desember

Sovnet på sofaen i går kveld igjen, nå skal det bli godt med juleferie!
Da jeg skulle begynne å jobbe på den nye skolen, kom jeg til et fryktelig utrivelig klasserom. Det var skittent, rotete, mørkt og uten kateter eller annet arbeidsbord. Jeg lette overalt etter møbler som kunne brukes, og fant etterhvert to små spisebord, en kjøkkenstol og helt til slutt en slags skrivepult. Jeg ryddet og malte og hang opp nye gardiner. Verdens beste venninne kom med godt humør, kaffe og sjokolade for å hjelpe meg, og snart kunne jeg se frem til undervisning i et ordentlig vakkert og hyggelig klasserom. Jeg hadde aldri klart det uten Ylva. Da jeg hadde barseldepresjon, var full av selvmedlidenhet og følte at av alle menneskene i verden var det nok jeg som hadde det vanskeligst, tok Margrete kvelertak på meg og ristet meg forsiktig og vennskaplig til jeg kom til vettet igjen.Takket være henne fikk jeg begynt å jobbe meg ut av det som vanskelig. Jeg har omsorgsfulle og intelligente Marianne, nydelige og talentfulle Rakel, som også er den eneste som tåler ubegrenset med konspirasjonsteorisnakk, fantastisk morsomme Camilla, ærlige, vakre Ninni. Jeg er til og med så heldig at jeg har enda flere venninner og venner enn de som er nevnt her. Jeg er takknemlig for at jeg har venninner som alltid stiller opp, alltid sier de riktige tingene (med eller uten vilje) og er så flotte og oppegående at de på ulike områder, har blitt inspirasjonskilder for meg.

Jeg har altså vakre venninner og vakkert klasserom, men manglet blomster (i klasserommet, vel og merke). Da dukker fantastiske Miriam fra Våg blomsterstue opp, og donerer bort to vakre, små roser som hun mener ikke har så lenge igjen å leve, og en søt grønn plante som kan stå på arbeidsbordet  vårt. Elevene elsker den grønne planten. Jeg har fortalt om Miriam, og de kan ikke for sine bare liv forstå hvorfor noen som vil tjene penger gir bort en blomst for at de skal få ha det vakkert. Planten blir stelt og puslet med, (noen har til og med forsøkt å smake på den), og alle vanner den litt hele tiden, så den må stadig vekk reddes fra drukningsdøden. Jeg er takknemlig for at det på helt vanlige dager dukker opp engler som gir av seg selv eller av det de har slik at jeg, eller i dette tilfellet, en hel skoleklasse, får lære noe om vennlighet og kjærlighet.

Nissestreker

Bildet er hentet fra Våg blomsterstue sin hjemmeside

14. desember

Denne høsten var vi hatt syke barn, det er liksom det vi har drevet med siden oktober, altså passet på de syke barna. Etter 5-6 runder med høy feber ble det tatt prøver av lilleheksa, og hun ble sporenstreks satt på antibiotika. Nå er hun endelig frisk som en frisk villfisk. Lilleheksa tåler ikke raffinert mat, hun reagerer ganske voldsomt spesielt på hvetemel, melk og hvitt sukker. Det har vist seg at antibiotikaen som passer for barn, er mest sukker med litt medisin i. Så er det sånn at jeg har kjøkkenskapet fult av ulik urtemedisin, blant annet rosenrottinktur. Den hjelper. Urtemedisinen demper i stor grad reaksjonene som kommer etter alt sukkeret. Jeg er takknemlig for legehjelp og medisiner. Jeg er også enormt takknemlig for at det fortsatt finnes noen som kjenner naturens hemmeligheter bedre enn meg, og som kan gi hjelp med ren, opprinnelig medisin rett fra norsk natur. Jeg er takknemlig for at det finnes så mange mennesker som jobber med og for helbredelse. Jeg kan alltid få den aller beste hjelp til barna mine.

Les mer i arkivet » Mars 2016 » Desember 2015 » Juli 2015
Sjokoladeheksa

Sjokoladeheksa

36, Enebakk

Jeg er healer, utdannet lærer og mamma til tre små troll. Jeg er opptatt av helse, biologi, økologi, tegning og moro.Hvis du er interessert i kosttilskuddene jeg selger fra True Nordic, er det bare å sende en mail til sjokoladeheksa@gmail.com Vi snakkes!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits